Innpå 200 milliarder kroner har Norge brukt i u-hjelp de siste 50 år, og hva er resultatene? I en kronikk i Aftenposten i går skisserer professor Øyvind Østerud dette resultatet: " det er usikkert om miliardstøtten hadde gitt mindre fattigdom og mer økonomisk vekst. Noen prosjekter har gitt lokal økonomisk vekst. Andre prosjekter har vært mislykkede eller direkte skadelige. Bistand kan gi vekstimpuls, men det kan også passivisere, svekke lokalt næringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved makten".

Ganske klar tale. Vi tar med noen andre sitater fra kronikken:

"Det er liten grunn til å tro at tusenårsmålene [som Norge har stilt seg bak og som innebærer at ekstrem fattigdom og sult skal avskaffes innen 2015] vil bli nådd eller at svaret på verdens fattigdom er mer bistand og billigere lån. Som i budskapet fra "Live 8"-konsertene i fjor, består feilen i å forveksle innsatsmål med faktiske virkninger - mer varmende for giverne enn for mottagerne.

Norads strategiplan møter utfordringen med ord som "kvalitetssikring", "mottageransvar", "resultatorientering", "korrupsjonsbekjempelse". "Null toleranse for korrupsjon" ble det sagt ved lanseringen.

Dette er illusorisk. Det er umulig å kontrollere regnskaper eller budsjettmanipulasjon i land uten et effektivt og pålitelig revisjonssystem. Korrupsjon er innvevd i samfunnsforhold der forpliktelsene overfor slektninger og venner er andre enn overfor fremmede, uansett hva formelle kontrakter og regelverk måtte si. Mange steder er korrupsjon en samfunnsform og ikke bare en uskikk." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Kronikken berører en rekke andre temaer, men vi lar her disse ligge. Vi vil dog sitere hva Østerud sier må til for å sikre velstand? "Fattigdomsbekjempelse og vekst krever først og fremst gode og stabile institusjoner - et pålitelig og effektivt byråkrati, forutsigbare rettsregler, et regime som står ansvarlig overfor befolkningen, et sammenbindende organisasjonsliv. Kort sagt en velfungerende stat."

Vi er helt enige i dette, men skal man ha dette må man ha full individuell frihet. Har man ikke det, dersom man har statlige inngrep i økonomien, vil man nødvendigvis ha en ustabil stat, en stat som øker skatter, lar byråkratiet vokse, og generelt øker innblandingen i alt folk gjør) og man vil ha et samfunn som over tid får større og større problemer: alle vestlige land er klare eksempler på dette.

DLF ønsker at alle land skal være velstående, og for å sikre at u-land best kan komme til dette nivået, må i første omgang all u-hjelp avskaffes. Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig til å få velstand, det som må til er en rasjonell kultur, og en politikk basert på respekt for individers rettigheter. Det er langt igjen dit, dessverre, og i mellomtiden frykter vi at problemene vil øke.

La oss også ha nevnt at disse 200 milliardene er ved tvang tatt fra nordmen, og at dette har vært skadelig for dem. De 200 milliardene er brukt på u-land, og har stort sett vært til skade også for disse. Alt i alt, initiering av tvang er skadelig både for de som rammes og for de den er ment å hjelpe. Så la oss avslutte med å si det vi alltid sier: Initiering av tvang i mellommenneskelig forhold må avskaffes.