Fisken fiskes i havene utenfor Norge. Så fryses den ned og fraktes til Kina. Der blir den tint opp og filetert. Så fryses den ned igjen og fraktes til Litauen. Der tines den opp igjen, videreforedles, pakkes og fryses. Så sendes den tilbake til Norge (og andre land i Europa) , hvor den nå er klar for salg til forbruker.

Dette er hovedinnholdet i en artikkel i A (Aftenpostens ukebilag) i forrige uke. Slik verdensøkonomien nå er organisert er dette den mest lønnsomme måten å gjøre dette på - den arbeidskraften som kan tilby den mest effektive tjenesten får jobbene. Det er for dyrt å foredle fisken til norske (eller europeiske lønninger), men det finnes kinesere i Kina som er villige til å ta jobben.

Men det er mange spørsmål man kan stille: er dette sløsete? Fisken fraktes rundt halve jorden og tilbake igjen. Ville det har vært mer effektivt å bearbeide fiske ved kysten der hvor den ble fisket? Og kunne man spart drivstoffutgiftene som går med til å frakte fisken til Kina og tilbake? Og hva med energien som går med til flere gangers nedfrysing?

Denne klart sløsete praksis skjer i hovedsak pga en ting: den skjer fordi verdensøkonomien er ikke fri. Dersom verdensøkonomien hadde vært fri, ville det har vært fri prisdannelse, fri bevegelse av arbeidskraft, fri etablering av bedrifter, etc. Og da ville all foredling av denne fisken skjedd på norskekysten. Hvis de som bodde der ikke ville ha jobbene ville folk ha flyttet dit - kanskje fra Kina? - for å ta jobbene, hvis staten tillot dette. Da ville man spart enorme kostnader (frakt til Kina og tilbake, energi til flere gangers nedfrysing), og forbrukerne ville fått fisken enda billigere. Og fisken ville ha vært sunn.

Nedfrysing er en god metode for å sikre god langtidsoppbevaring av en rekke matvarer. Men dersom matvarer som er tint opp fryses med igjen, så forvinner praktisk talt alle næringsstoffer. Så selv om fisk normalt er sunt (eller i hvert fall sunnere enn kjøtt), så er fisk som er frosset ned to ganger praktisk talt verdløs som mat. Ja, man blir mett av å spise den, og man får energi, men alle de viktige stoffer som er i fisk (i fersk fisk eller i fisk som kun er frosset en gang) og som kroppen trenger, er borte.

Så når vi spiser fisk fordi det skal være sunt, så er det slik at frossenfisken ikke er sunn i det hele tatt, den er verdiløs.

Dette er et konkret eksempel på hvor skadelig en regulert økonomi er. Dersom økonomien hadde vært fri, ville vi ha spart energi (til frakt og nedfrysing), vil ville ha sluppet en del forurensning, og vi ville ha fått sunn mat.

Initiering av tvang (som stater må utføre for å regulere økonomien) er umoralsk. Det er også skadelig (det føre til negative virkninger for mennesker). Eksemplet om hva som skjer med fisk i dagens gjennomregulerte verdensøkonomi er bare ett av mange eksempler som viser hvor skadelig reguleringer/statlige tvangsinngrep i økonomien er.