«All erfaring viser at de som trodde at man kunne oppgi friheten for å oppnå trygghet, til slutt mistet begge deler». «Den tradisjonelle kritikken mot velferdsstaten er at den har brutt sammenhengen mellom levestandard og innsats. Men i tillegg bryter den også opp i de naturlige forpliktelser en har for seg selv og sine nærmeste ...». «Velferdsstaten er ikke bærekraftig».

Disse sitatene er fra en artikkel i Minerva nr 3/05, skrevet av Oslo Høyres formann Michael Tetzschner. Dessverre var det intet ved Høyres nylig avholdte landsmøte som tydet på at flere enn Tetzschner (og en liten håndfull andre Høyremedlemmer) hadde forstått det som Michael Tetzschner så tydelig skriver i nevnte artikkel; Høyres landsmøte ga klart uttrykk for at de vil gjøre velferdsstaten enda sterkere og mer tyngende.

Gjenvalgt leder i Høyre Erna Solberg skriver følgende i en kronikk i VG 14/5 (ikke på nett) om Høyres fem mål. Vi siterer fra omtalen av dem:

" Høyre skal skape en god offentlig skole "

" [800 000 norske menn og kvinner i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet]. Høyre vil gi dem muligheten [til å bidra] "

" Høyre fører en politikk som er bra for næringslivet Det skaper jobber, bedre varer og tjenester, og større skatteinntekter " [Uthevet her.]

"Høyre er for et skattefinasiert helsevesen der alle får rett behandling til rett tid. Vi ønsker kvalitet og valgfrihet. Valgfriheten skal ikke være minst for de som trenger det mest, og på de områdene i livet som er viktigst."

"Vi må dyrke den sosiale medfølelsen og utvikle den "

Kronikken innholder intet om individets frihet, intet om å øke friheten, intet om å gi lettelser for næringslivet, intet om å redusere skatter og avgifter, intet om å gjøre det lettere å etablere og drive private alternativer, intet om å redusere byråkrati og skjemavelde, intet om å bekjempe kriminaliteten.

Ellers er det stadig formuleringer om å hjelpe de som i dag ikke får hjelp av det offentlige hjelpeapparatet, for eksempel disse: "jeg vil bekjempe den urettferdigheten som oppstår når mennesker ikke blir tilbudt den hjelpen som trengs for å komme tilbake til jobb" og "urettferdigheten som oppstår når elevene går igjennom skolen uten å bli sett og kommer ut av skolen uten å kunne det de skal". La oss si til dette at det vil bli lettere å få jobb hvis arbeidsmarkedet og næringslivet dereguleres, og at de problemer som Solberg korrekt observere innen skolen - den offentlige skolen - vil bli vesentlig redusert i et privat skolevesen. Disse løsningene passer åpenbart ikke lenger for Høyre, som i stadig større grad oppfatter enhver nordmann som hjelpesløs og primært som en mottager av hjelp og støtte og trøst fra det offentlige.

Kort sagt: det som Erna Solberg sier i kronikken kan sier av enhver politiker i ethvert av de store partiene. Mao. Høyre vil fortsette sin stadig raskere glideflukt mot venstre [og vil derfor også fortsette å nærme seg Venstre i oppslutning].

Det er tragisk at de innsikter som Michael Tetzschner gir uttrykk for i artikkelen i Minerva ikke på noe vis preger Høyre. Dette kan bare føre til at Norge får en offentlig sektor som blir stadig sterkere og mer tyngende, at det offentlige tilbudet (f.eks. innen skole, helsetjenester og pensjoner) stadig blir dårligere, og at vi alle får det verre.

Som sagt: et offentlig tilbud kan ikke bli godt over tid, uansett hvor mye penger som brukes på det; som Tetzschner sa det: "Velferdsstaten er ikke bærekraftig". Å bruke enda mer penger på det offentlige tilbudet, slik Høyre vil - Solberg fremstiller i artikkelen skattøkninger som et gode - vil bare føre til at man får endå dårligere mulighter til å skaffe seg private alternativer.

Så Høyre fortsetter som ventet å slå spiker i sin egen likkiste. At Høyre blir et miniparti spiller ingen rolle, det som er tragisk er at ingen store partier forsvarer individets frihet (som bl.a. innebærer næringsfrihet og frihandel), og de implikasjoner dette prinsippet har. Derfor vil frihetene fortsatt stadig bli redusert, og vi alle vil få det stadig dårligere.