Når våren kommer blir flere prostituerte å se i visse deler av det sentrale Oslo. Hvert år fører dette til opphetede debatter i avisene og på TV - politikere, feminister, politifolk, eks-prostituerte, puritanere, m.fl., diskuterer hissig hva som må gjøres med dette problemet, og som i de fleste norske debatter blandes en rekke ulike ting sammen slik at alt blir en smørje som ikke fører til noe som helst, hverken øket innsikt eller tiltak som kan redusere problemet - og neste vår er problemet enda større enn det var tidligere.
Det største problemet med debatten er at en rekke helt forskjelling forhold blandes sammen, og at få forstår hva problemet egentlig består i. Så la oss her skissere hovedpunktene i debatten og foreslå hva som bør gjøres for å redusere problemet.
Trafficking: jenter kidnappes og tvinges til å arbeide som prostituerte - gjerne under trusler om vold mot dem eller mot deres familie i for eksempel Nigeria.
Agressiv markedsføring: de som har sett nyhetssendingene på TV om dette har sett meget pågående unge kvinner som tilbyr sine tjenester til menn som går forbi - og dette skjer i nedre deler av Karl Johans gate i Oslo og i kvartalene mot Akershus festning. Området er så sterkt dominert av prostituerte at vanlige kvinner som er i området blir oppfattet som prostituerte og får spørsmål om pris fra menn ute på jakt.
Vanlig prostitusjon: mer eller mindre vanlige kvinner selger sex, gjerne gjennom annonser hvor tjenesten beskrives som massasje.
Disse problemene må analyseres hver for seg, de er helt forskjellige og krever ulike løsninger. Men la oss før vi går inn på dette skissere den enkle ikke-løsningen som enkelte politikere ønsker: et forbud.
Enkelte politikere ønsker altså et forbud mot "kjøp og salg av sex". (Et flertall av befolkningen er dog imot et forbud: http://www.retten.no/Innenriks/article877191.ece ).
Dette vil dog ikke løse noe problem på lang sikt, det vil kun skape nye problemer. La oss først si at enhver voksen har rett til å ha sex enhver annen voksen på de betingelser de involverte blir enige om. Om dette involverer penger, ekteskap, vennskap, lyst eller kjærlighet, er noen ingen andre enn de involverte har noe med. Det er mao. umoralsk å innføre et statlig forbud mot noe av dette. Dessuten vil et forbud drive prostitusjon under jorden, noe som vil sette de involverte kvinnene i en enda svakere posisjon. Med et forbud vil også politiet få enda en oppgave de ikke skulle hatt, noe som vil føre til at politiet i enda mindre grad enn i dag prioriterer bekjempelse av reell kriminalitet. Og annonsene fra prostituerte vil antagelig kunne få følgende tekst: "Du betaler for massasje. Etterpå kan vi ha gratis sex". Vil dette rammes av forbudet? Et lovforbud vil altså føre til en enda mer redusert respekt for lov og rett.
Det som er beskrevet under Trafficking er en forferdelig forbrytelse. Men siden problemet ofte er i utlandet (for eksempel Nigeria), er det lite eller ingenting vi kan gjøre dersom det er snakk om trusler mot jentenes familier i Nigeria. Det som kan løse problemet på sikt er at landene hvor jentene blir kidnappet blir siviliserte og får has på kriminaliteten. Dersom det er snakk om trusler mot jentene selv, må politiet beskytte jentene effektivt, og de bør få hjelp til å komme seg over i et skikkelig arbeid hvis de ønsker det. Et forhold som i dag gjør dette vanskelig er de kompliserte bestemmelser som gjelder utlendingers opphold i Norge - dersom man hadde hatt fri innvandring ville dette problemet blitt unngått.
Man kan dog oppfordre kunder til ikke å benytte jenter fra Afrika, man frykter at de som en slik oppfordring er rettet mot ikke vil legge stor vekt på en slik oppfordring.
Aggressiv markedsføring er til en plage for de som spaserer gjennom områder hvor prostituerte annonserer sine tilbud, det er til plage for ordinære virksomheter i området, og det er som nevnt til plage for andre kvinner som ferdes i området. Løsingen på dette er at de prostituerte av politiet blir bestemt henvist til områder hvor de ikke er til plage. Det finnes områder av byen hvor det på kvelds- og nattestid ikke er normal trafikk, og dersom de prostituerte henvises dit vil problemet med aggressiv markedsføring forsvinne; kun de som vil selge eller kjøpe sex vil da ferdes i området - ingen som ikke er i dette markedet vil da merke virksomheten og bli plaget. Det er et tydelig tegn på politikeres og politiets nærmest total inkompetanse at dette ikke er blitt gjort.
Mht vanlig prostitusjon, så er mange av de prostituerte normalt ressurssterke kvinner som gjerne vil tjene mye penger på kort tid. Vi vil tro at de fleste av disse kvinnene ikke tilhører noen svak gruppe som uten videre trenger hjelp og støtte. (At enkelte politikere betrakter disse kvinnene som en svak og hjelpetrengende gruppe er lite annet enn en grov nedvurdering av disse kvinnene.)
Det kan dog finnes kvinner som utfører denne jobben pga trusler, og dette er en legitim oppgave for politiet å løse. Men dersom alt skjer frivillig, så angår dette som sagt kun de involverte og ingen andre.
I dag er prostitusjon lovlig i Norge, men hallikvirksomhet er ikke tillatt. Dette innebærer at bordellvirksomhet ikke er tillatt. Slik vi ser det, bør bordeller bli tillatt. Dette vil føre til at prostitusjon vil kunne komme inn i mer ordnede former, og at det blir øket trygghet, både medisinsk og på andre måter, for alle involverte.
Vi deler altså ikke det syn at prostitusjon nødvendigvis er kriminelt eller noe som staten bør blande seg bort i. Det finnes åpenbart menn som ønsker å ha sex med kvinner de ikke har noe forhold til, og da er det rimelig å slutte at det også finnes slike kvinner. At noen av disse kvinnene da velger å ha sex med ukjente menn mot betaling, bør være helt og fullt opp til dem.
Mao. det enste politikerne bør gjøre for å redusere problemene forbundet med prostitusjon er å liberalisere innvandringsbestemmelsene, legalisere bordellvirksomhet, og instruere politiet om å vise de prostituerte bort fra områder som benyttes av allmennheten på kvelds- og nattestid.