"Spilleautomater må forbys" er essensen i et forslag som KrF i dag legger frem. Grunnen til forbudet er at enkelte har tapt store penger på slike automater: flere har i det siste stått frem i aviser og på TV og sagt at "Jeg er spilleavhengig, jeg kan ikke gå forbi en spilleautomat uten å bruke opp alle pengene jeg har med meg, og nå må jeg selge huset for å få råd til å spille og jeg har ikke penger til mat".

Slike skjebner er tragiske, men bør de danne et grunnlag for å forby spilleautomater? Vi vet jo at livet er fullt av fristelser som kan ha negative konsekvenser for de som bruker dem i for stor grad: ikke bare spilleautomater, men også kortspill om penger (for eksempel poker), alkohol, porno, narkotika, tobakk, osv.

Enkelte, gjerne med KrF i spissen, vil helst forby alt som frister: kortspill om penger er forbudt; alkohol har vært forbudt, men er nå kun hardt avgiftsbelagt; porno er visstnok fortsatt forbudt på TV og film; narkotika er forbudt; tobakk er avgiftsbelagt og forbudt å bruke på serveringssteder, osv.

De aller fleste som bruker disse tilbudene klarer å bruke i en rimelig mengde, og for disse er de gode tilbud om adspredelse. Men selv om det er enkelte som ikke klarer å bruke disse tilbudene i en rimelig mengde, så er det etter vårt syn galt å innføre et forbud. Et samfunn hvor alt som kan skade folk er forbudt, er et umenneskeslig samfunn. At voksne beskytter barn mot farlige ting er bra, man at staten reelt sett behandler voksne som barn ved å hindre dem i å ta valg som kan være skadelige for dem, er umoralsk: voksne har rett til ikke å bli behandlet som barn, voksne har rett til å velge, og dette gjelder også mht. tilbud som kan være skadelige dersom de blir brukt i stor grad.

At KrF ønsker slike forbud er klart, deres sjefsideolog Jesus sa jo "led oss ikke inn i fristelse". Men å fjerne alle fristelser fra et samfunn er umulig, og hvis man forsøker det, vil det ende opp med et samfunn hvor svært mye vil bli forbudt - fet mat, søtsaker, farlige bøker, er jo skadelig, og jo flere seire forbudstilhengerne oppnår, jo flere ting vil de forsøke å forby.

At noen spiller bort hus og hjem på pengespill, enten det er på automater eller på poker eller på hest eller på noe annet, er tragisk. Løsningen er dog ikke å forby disse tingene, løsningen er at familie og venner sørger for at den som ikke har viljestyrke til å stå imot de fristelser som pengespill utgjør ikke har penger han kan spille bort, mao. familie og venner bør sørge for at den som mangler viljestyrke ikke kommer i nærheten av pengespill med mye penger på seg.

Heldigvis ser det ut til at KrFs forslag ikke vil få noe flertall, men vi vil tippe at ingen andre partier sier det som må sies: det er galt å bruke politisk makt for å hindre voksne folk i å bli utsatt for fristelser. Å motstå fristelser er noen man selv må gjøre, og man må gjøre det ved å ha en moralsk overbevisning om (i dette tilfellet) at "jeg spiller ikke for mer penger enn jeg har råd til å tape."