"På tre år er antall psykiske lidelser blant småbarn tredoblet. Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) er sjokkert.

-Dette er egentlig helt forferdelige tall, sa helseministeren til Drammens Tidene under sitt besøk ved Sykehuset Buskerud.

Ifølge sykehusets egne tall ble 100 barn under tre år behandlet ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i 2005. Det er 15 flere enn i året før og 65 flere enn i 2003. Totalt ble 1504 barn under 18 år behandlet i fjor, 500 flere enn to år tidligere, og barna er hjemmehørende i Drammen, Nedre Eiker, Hurum, Lier og Røyken. -Dette er bare toppen av et isfjell, sier Lise Hammer, avdelingssjef ved BUPA."

Dette er hele teksten i en NTB-meldning vi så i Aftenposten i går.

At små barn har psykiske problemer er forferdelig. Hva kan være årsaken? Psykiske problemer er i hovedsak forårsaket av to ting: Enten klarer man ikke å forstå de omgivelsene man befinner seg i, eller så opplever man ikke sin tilværelse som trygg.

For voksne kan det være mange forhold som utløser psykiske lidelser, men hva kan det være for små barn? NTB-notisen ovenfor tar utgangspunkt i småbarn, dvs. barn under tre år. Hva kan det være som gjør at slike små barn ikke forstår sine omgivelser eller ikke føler seg trygge?

Mange små barn vokser i dag opp ikke i en hel familie sammen med mor og fra, mange vokser opp hos én av foreldrene, og iblant sammen med en stefar eller stemor. Mange barn blir fraktet til og fra én av foreldrene og skal tilbringe annenhver helg og annenhver torsdag (eller noe slikt) hvor den av foreldrene de ikke bor mest hos, hvis foreldrene ikke bor sammen. Mange barn tilbringer mye av dagen ikke i et nærmiljø sammen med venner og naboer og med en av foreldrene lett tilgjengelig for trøst, hjelp og støtte hvis det skulle bli nødvendig, men i en barnehave hvor de ikke har noen fast voksenperson å forholde seg til. Og andre voksne tar seg ikke like godt av barn som barnets foreldre ville ha gjort. At alt dette fører til at mange små barn da ikke forstår sine omgivelser og ikke føler seg trygge, er opplagt.

Årsaken til det økende antall psykiske lidelser er at barn i mindre grad enn før ikke vokser opp i stabile familier, at de fraktes fra den ene forelderen til den andre, og at de ikke vokser opp med et kontinuerlig nærvær av nære familiemedlemmer.

Man kan lett se at en stor del av årsaken til dette legger i den familiepolitikken - eller anti-famile-politikken - som er blitt ført de siste tiår.

Oppfordringene fra de politiske myndigheter om at ingen skal være hjemmeværende har vært klar: høye skatter og avgifter har presset begge foreldrene ut i arbeidslivet, og med subsidierte barnehaver er valget om å overlate sine barn til en statlig oppdragelsesinstitusjon blitt enda lettere.

Dessuten er også splittelse av familier blitt subsidiert av det offentlige, med meget genersøe støtteordninger for enslige mødre.

Man kan altså godt ai at de økende psykiske lidelser blant barn er et resultat av en politikk som har gått ut på å splitte familier, og å la det offentlige ta seg av barns oppvekst og oppdragelse. At resultatet da blir forferdelig burde ikke overraske noen.

Men man kan ikke bare klandre politikerne; de gjør jo bare det som velgerne ber dem om å gjøre. Velgerne flest støtter opp om den politikken som er blitt flørt, Velgere flest, og foreldre flest, synes det er helt Ok at andre tar seg av deres barn; en bestefar sa det nylig slik i en artikkel i Aftenposten: "barnehavene er ikke til for barna, de er til for foreldrene". Og mange setter barn til verden uten å være i stand til den krevende oppgaven det er å være far eller mor, med dagens omfattende statlige støtteapparat er dette den enkleste sak av verden.

Grunnen til de økende problemer finner vi altså i den økende ansvarsløshet som stadig flere mennesker praktiserer. Denne ansvarsløsheten ser vi også komme til uttrykk i politikken, de store partiene (de som er på Stortinget) fører alle en politikk som ikke tar individets ansvar for egne valg og eget liv på alvor.

Løsningen er å komme over på en kurs hvor hvert individ fullt ut holdes moralsk og juridisk ansvarlig for sine handlinger. Men dette er stikk i strid med de verdier de store og sosialdemokratiske partiene står for. Så vi regner med at antall psykiske lidelser blant barn vil fortsett å øke i årene fremover, og at dette vil føre til stadig voksende problemer i årene fremover: det vil bli mer kriminalitet, mer sosial uro, større grad av uførhet og arbeidsudyktighet, større belastninger på helsevesenet, osv.

Det er kun en vei ut av dette: kulturen må i stadig større grad slutte opp om rasjonelle verdier. Dessverre er de som forfekter slike verdier svært få, så man må være svært optimistiske for å være optimist.