Brannmann, politi, bygningsarbeider, er eksempler på farlige yrker, men det er også andre: å arbeide med farlige kjemikalier kan være farlig, å arbeide med visse typer psykiatriske pasienter kan være farlig, osv. Men i slike tilfeller finnes det sikkerhetstiltak, og dessuten er det slik at de som velger disse yrkene er klar over de farene de utsetter seg for, og de får også kompensert for dette i form av en høyere lønn.

Men det ser ut til at i de siste årene har det utviklet se slik at en ny yrkesgruppe må klassifiseres som farlig. Å være ansatt i kiosk er nå blitt farlig. Å stå på kvelden og selge folk brus og sjokolade og knask og aviser og blader og å leie ut dvd-er er nå blitt farlig. Hvorfor? Jo, pga. de mange ranene som kveldsåpne kiosker blir utsatt for.

Voldsforskeren Ragnhild Bjørnebekk sier i Dagbladet i går at hun aldri ville latt sin datter jobbe i kiosk på kveldstid. Og dette er forståelig: få foreldre vil tillate at deres barn setter seg i så farlige situasjoner som dette nå er blitt.

Grunnen til at dette er blitt farlig er at det er mange ran. Hvorfor er det mange ran? Jo, en grunn er at kriminelle ikke blir idømt strenge straffer. Kriminelle av denne typen blir i Norge idømt svært milde straffer, og derfor er det lite som hindrer disse i å stadig begå nye voldshandlinger.

Løsningen på dette problemet på kort sikt er å dømme kriminelle strenge, dvs. lange, fengselsstraffer. Da kan de ikke begå nye kriminelle handlinger i den tiden de sitter i fengsel, og straffenivået vil virke avskrekkende på potensielle forbrytere.

Det som kan virke på lang sikt er forbyggende arbeid. Og dette skjer i hovedsak ett sted: i familien. Ethvert barn bør vokse opp i en stabil familie med begge sine foreldre, og foreldre bør ha godt til å oppdra og lære opp barnet. Foreldrene bør lære opp barnet i rasjonelle verdier, noe som innbærer respekt for andre mennesker, inkludert respekt for det andre eier, dvs. respekt for eiendomsretten. Dessverre vokser mange barn i dag opp i familier med kun en av foreldrene tilstede, og mange opplever at deres foreldre ikke har nok tid til å ta seg av dem. Dette er også resultat av en bevisst politikk fra spesielt den politiske venstresiden; de ønsker å svekke familien og at barn skal oppdras av samfunnsinstitusjoner. Dette er blitt gjennomført med alt fra generøse støtterordninger til splintrede familier til oppfordringer om at begge foreldre bør arbeide utenfor hjemmet, og dermed at ingen bør være hjemme og oppdra barna. (Det er også andre elementer som kan nevnes her, men vi lar disse ligge i denne omgangen.) Resultatet er blitt at mange barn vokser opp i splintrede familier, at de kjøres fra far til mor annenhver uke, og at de ikke vokser opp med stabile omgivelser og faste regler å holde seg til.

At enkelte av de gutter som vokser opp i slike splintrede familier søker in i kriminalitet er ikke overraskende. Nå er det ikke slik at dette betyr at vi mener at en "vond barndom" kan benyttes som unnskylding for kriminelle handlinger, det er den som utøver en handling som har det moralske og juridiske ansvaret for den, men det er slik at dersom irrasjonelle ideer dominerer i samfunnet, noe som de gjør i dag, så har dette negative konsekvenser for alt og alle. At skoleungdom som på kvelden selger brus og aviser løper en stor risiko for å bli ranet og derved få en opplevelse som innbærer at de "blir ødelagt for resten av livet" er grusomt. At det i et samfunn er et farlig yrke å selge brus og knask tyder på at det er store problemer med de verdiene som er utbredt i samfunnet. Og det som må gjøres i første omgang for å bøte på dette er å idømme kriminelle strenge straffer.