Seks norsk toppintellektuelle ble lørdag spurt av Aftenposten om de ville ha underskrevet på det opprop mot islamisme som bl.a. Salman Rushdie, Aayan Hirsi Ali, Bernhard-Henry Levy og Irshad Manji har tatt initiativ til, og som vi her ga vår støtte til sist fredag.

Ingen av disse ville ha skrevet undere oppropet, og det er nesten sjokkerende å lese de feige og unnvikende begrunnelsene fra de som skulle stå i første rekke for å forsvare vår ytringsfrihet.

Gammelkommunisten Edvard Hoem sier (selvsagt) at han er for ytringsfrihet, men han sier også at vi må ha dialog, og at publiseringen av "Muhammed-tegningene ... var en ren provokasjon og ikke har noe med ytringsfriheten å gjøre".

Nazneen Khan, forfatter og høyskolelektor, sier at "islamisme er ikke et problem. Det er fattigdom, menneskerettighetsbrudd og dobbeltmoral [som er problemet]".

Kjell Olav Jensen er leder i PEN-klubben, og hans svar fortjener å gjengis i sin helhet: "Nei, jeg ville ikke ha undertegnet ganske enkelt fordi jeg har en svært høy sperring mot å undertegne på opprop, særlig på e-post. Andre aksjonsmåter viser seg å ha langt mer for seg enn mengden av opprop som svirrer rundt".

Walid al-Qubaisi ville heller ikke ha skrevet under, og sier blant annet: "...vi skal ikke dele verden i to fronter - islamister på den ene siden og vi, de frie mennesker, på den andre. Dette er en overfladisk dualisme".

Til slutt, Anne Oterholm, formann i Forfatterforeningen, sier hun ikke ville ha underskrevet fordi "et slik opprop ikke har vært behandlet i noen av foreningens organer".

Vi ser altså at ingen av de seks som Aftenposten omtaler ville ha skrevet under på oppropet. Dette er verre enn patetisk, dette er intet annet enn ynkelig. De som skulle stå i fremste linje for å forsvare vår ytringsfrihet ville ikke ha skrevet under på et opprop, laget på initiativ av noen av dagens viktigste intellektuelle fordi tegningene var en provokasjon [når har forfattere veket unna provokasjoner], fordi "jeg skriver ikke under opprop som kommer på e-mail", "saken har ikke vært behandler i foreningen jeg leder", etc.

Selv om man ikke kan slutte 100% opp om hver eneste formulering i oppropet, så burde man kunne fokusere på essensen, og den er som følger: politisk islam går nå til frontalangrep på Vestens ytringsfrihet, og vi må forsvare ytringsfriheten. Dette er i dag kolossalt viktig. Det er denne essensen vi i DLF støtter. Ingen av de seks intellektuelle som Aftenposten har spurt støtter ytringsfriheten. Og de er meget feige og unnvikende i sine svar. Dette er ynkelig.

At våre intellektuelle er så svake i sitt forsvar av en av de viktigste rettigheter som finnes, tyder på at angriperne kommer til å få en lett match.

.
.
.
.
.
Aftenpostens artikkel som inneholder svarene fra de seks ligger ikke på nett, men en artikkel om oppropet ligger her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1239233.ece