FrP fosser frem på meningsmålingene, og er på et par av dem Norges største parti. Og dette er ingen overraskelse.Hovedgrunnen er bråket omkring Muhammed-tegningene: folk oppfatter det slik at FrP har fått rett i sine standpunkter: FrP har i alle år advart mot en for ettergivende innvandringspolitikk, og FrP har alene kjempet for en sterkt begrenset innvandring - og folk flest oppfatter det nå i stadig større grad som om FrP har hatt rett i dette.

FrP har i alle år hatt et syn på innvandring som ingen andre partier har vært enig i, en politikk som alle de andre partiene har sett på som grumsete, men som svært mange nå oppfatter som å ha vært korrekt.

Men innvandringspolitikken er ikke den eneste forklaringen på dette politiske jordskjelvet. Et viktig element i FrPs fremgang er også de andre partienes udugelighet: SVs politikk tålte ikke møtet med virkeligheten, regjeringsdeltagelsen har ført til mye kamelspising og mye indre uro. Ap er mer uklart og står for mer tåketale enn noen gang, Høyre sviktet fullstendig i valgkampen og ser nå ut til ikke å ha lært, det ser ut til at Høyre fremover vill legge enda mer vekt på den venstredreiningen som gjorde at de tapte valget i høst.

Men det er ikke bare de andre partienes udugelighet som forklarer FrPs sterke og langvarige fremgang, en slik fremgang ville ikke ha vært mulig hvis ikke FrP hadde fremstått som et grundig og seriøst parti med mange dyktige politikere. Og FrP i dag fremstår slik. Carl I. Hagen er selvsagt de siste tiårs desidert dyktigste norske politiker - han er en mester i å oppdage hvor vinden blåser og å snu kappen etter vinden, han er like god når han skifter standpunkter fra det ene til det stikk motsatte, og han er en mester i å få disse linjeskiftene og selvmotsigelsene til å se ut som den naturligste ting av verden. (I dagens politiske klima er det slikt som må til for å bli en god politiker.)

Men Hagen er ikke alene, mange av de han nå har omkring seg er minst like dyktige som de dyktigste i de andre partiene. Dessuten produserer FrP overalt hvor de er representert grundige forslag, alternative budsjettforslag, etc., og virker som et seriøst parti.

Men hvordan er denne politikken? Er det en liberalistisk politikk som vil løse Norges problemer?

La oss først nevne det ene punkt hvor FrP har en nokså god politikk: utenrikspolitikken er ganske god. FrP har en pro-vestlig, pro-USA, pro-Israel-politikk, en politikk som ingen andre av stortingspartiene støtter opp om. Men denne politikken er egentlig ikke en unik FrP-politikk hvis vi ser dette noe over tid, den utenrikspolitiske linje FrP står alene om i dag er den som det var meget bred enighet om blant de norske partiene for bare noen få tiår siden (kun SV/SF var uenig i denne linjen). Så det FrP gjør i utenrikspolitikken er å stå for det som alle norske partier (unntatt SV/SF) sto for for noen tiår siden.

Mht økonomisk politikk står FrP meget lagt fra den liberalistiske politikken de sto for for 15-20 år siden. FrP vil bruke mer penger på offentlige tilbud av alle slag. Dette vil være skadelig, fordi slike offentlig tilbud aldri kan bli gode uansett hvor mye penger som brukes på dem. Skal slike tilbud bli gode og fungere godt over tid må de være private og fullstendig uten offentlig innblanding og regulering.

FrP vil heller ikke privatisere skolene og pensjonsordningene, og derfor vil problemene i disse sektorene ikke bli løst med FrPs politikk.

FrPs tidligere politikk om vesentlige skattelettelser vil de måtte gå bort fra fordi de skal bruke mer penger på offentlige tilbud av alle slag.

Og mht. kriminalpolitikk vil FrP ha strengere straffer, men så lenge de ikke vil legalisere narkotika, vil dette ikke føre til noen løsning på dette området: med et fortsatt forbud mot narko vil fengslene fortsatt være fulle av narkodømte, og det vil være problemer med å finne plass til reelle kriminelle. Med et fortsatt forbud mot narko vil også politiet bli langt mindre effektivt i å bekjempe reell kriminalitet. FrPs kriminalpolitikk vil neppe føre til at vi blir rammet av færre forbrytelser.

FrP kan altså bli landets største parti ved neste valg. Dette kan bety at FrP muligens vil kunne danne regjering alene etter valget i 2009. selv om det må styre med støtte i Stortinget fra småpartier som Høyre og Venstre. (KrF vil antagelig bli enda mindre enn disse etter valget i 2009).

FrP har blitt landets største (eller nest største) parti ved å ha en politikk som stort sett ligger midt i det politisk sentrum - FrP er blitt et sosialdemokratisk parti med et par innslag som ser brukbare ut. FrP er blitt stort ved ikke som de andre partiene å være nedlatende overfor folk flest, og ved å bli oppfattet som å ha hatt rett mht. innvandring og kriminalitet. Men den politikken de virkelig står for vil ikke løse noen problemer.