I går var det igjen kamper mellom demonstranter og politi i Paris. Slike vil det bli flere og flere av i tiden fremover i forbindelse med at velferdsstaten bryter sammen. Velferdsstaten er et system hvor vi alle skal betale noe av det vi tjener til staten/det offentlige, og så skal det offentlige gi oss - gratis eller subsidiert eller ivertfall kontrollert - alt det vi trenger (skole, helsetjenester, pensjoner, sosialhjelp, veier, mat, etc.). Dessuten skal velferdsstaten beskytte oss mot de "dårlige" valg vi kunne ha foretatt (ved å forby alt fra narkotika via bordeller og blasfemi til spilleautomater, etc.). Det som der statens legitime rolle, å beskytte oss mot kriminelle, legger velferdsstaten lite vekt på, der er i stedet hovedfokuset på å gi den kriminelle hjelp og støtte.

Et samfunn organisert etter disse prinsippene må bryte sammen, primært fordi siden staten lover mer og mer så kan den ikke holde det den lover. Alle innsiktsfulle politikere forstått dette, og derfor vil de iblant forsøk å rette opp et og annet av de mest skadelige aspektene av velferdsstaten.

Et av de mest skadelige aspektene ved velferdsstaten er ansattes beskyttelse mot oppsigelser. Et slikt forbud mot å si opp en ansatt innebærer at bedrifter er svært forsiktig med å ansette folk skulle de komme til å ansette en udugelig person, vil dette kunne føre tilstore problemer for bedriften. Et slikt oppsigelsesvern vil altså føre til øket arbeidsledighet.

Det som var foranledningen til gårsdagens gatekamper i Paris var at unge mennesker uten innsikt i økonomisk årsakssammenhenger demonstrerte mot at oppsigelsesvernet skulle svekkes. Demonstrantene trodde stikk i strid med de faktiske forhold at dette vil føre til stikk motsatt resultat av det som virkelig vil bli resultatet.

Som antydet vil det i de kommende år komme stadig flere forslag som vil ta vekk skadelige elementer av velferdsstaten. Men siden folket er opplært i et offentlig skolevesen som nødvendigvis er for en stor del ganske dårlig, og siden de ikke har lært noe om reelle økonomiske årsakssammenhenger, vil de oppfatte slike foreslått tiltak som noe som vil ha negative konsekvenser for dem.

Derfor vil forslag fra politikerne som tar sikte på å bedre folks leveforhold ved å fjerne tvangsinngrep i økonomien, bli oppfattet som om de har motsatt effekt, og gode forslag vil bli møtte med protester og, ja, i verste fall, gatekamper. Det er denne type sammenstøt som velferdsstaten vil ende opp i.

Men skal vi kunne komme over til et stabilt og fungerende velstandssamfunn, må statlig tvangsinnblanding i økonomen gravis avvikles. Dette er en vei vi er nødt til å gå for å komme over til en samfunnsorganisering som vil gi oss et samfunn preget av harmoni, fred og velstand. Og om denne veien går igjennom et turbulent terreng hvor det iblant forekommet gatekamper, så er dette noe som velferdsstatens tilhengere har det fulle ansvar for.