Vi kom til å lytte til P4 rett før kl 1700 i går, og da hørte vi Carsten O. Five forklare at man kunne få det offentlige til å betale en del av utgiftene derom man brukte en del tid og hadde utgifter til sin hobby. Dersom man spilte bridge eller drev fluefiske eller lignende så kunne man søke om å få støtte av det offentlige til innkjøp av utstyr, leie av lokaler til samlinger, innkjøp av instruksjonsmateriell, etc. (Five ble av programlederen spurt om man også kunne få støtte dersom man drev en klubb for pokerspilling, men Five svarte negativ på dette.)

Forutsetningen for å få støtte var at man dannet (eller var med i) en klubb, og at denne var tilknyttet en landsdekkende organisasjon.

Det er bred enighet - en enighet som DLF ikke deler - om at det offentlige må støtte de svake. Men de som mener dette mener antagelig at praktisk talt all støtte som gis fra det offentlige går til svake grupper - og det betyr at bridgespillere og fluefiskere nå er svake grupper. Vi synes dette er absurd - det finnes svake grupper, men vårt syn er at dersom det offentlige begynner å dele ut støtte til svake grupper, så vil flere og flere grupper forsøke å få stemplet seg selv som svake for å komme inn på de offentlige budsjetter slik at de kan motta støtte, og for å finansiere dette må skattene stadig økes.

For det er nemlig slik at de pengene vi alle mottar i støtte, de har vi selv betalt inn over skatteseddelen. Så istedenfor å motta støtte fra det offentlige vil vi foretrekke at alle og enhver kunne få beholde de penger vedkommende selv tjente. Dette systemet - hvor alle får beholde sine egne penger og hvor det ikke er noen offentlige støtteordninger - er langt mer effektivt enn dagens ordning. Men det er ikke bare mer effektivt, det er også rettferdig, og det er det eneste system som er moralsk. Å ta penger fra folk, uansett hva formålet er, selv om formålet er å finansiere støtte til svake grupper, er grovt umoralsk. Men DLF er dessverre alene om å mene dette.