Giordano Bruno (1548-1600) hevdet at verdensrommet er uendelig og at vårt solsystem kun er ett av mange - for dette ble han brent på bålet i år 1600. Galileo Galilei (1564-1642) forsvarte Kopernikus' heliosentriske verdensbilde, og dette førte til at han ble kastet i fengsel, 70 år gammel, hvor han døde åtte år senere. Disse, og mange andre, gjorde opprør mot sin tids dominerende religion, og ble straffet for dette på de mest grusomme måter. Den organisasjon som sto bak henrettelsene var kirken, og den ideologi de bygget på var kristendommen. Det var slike helter som disse, folk med overbevising og styrke som sto opp og sa det de mente, som kjempet igjennom den friheten vi etter hvert fikk i Vesten. I all undervisning i Vesten er disse fremstilt som helter. Og det er denne friheten som har gitt oss den velstand og den harmoni som finnes i Vesten i dag.

Mao: ytringsfrihet er et viktig aspekt av individuell frihet, og frihet er grunnlaget for harmoni og velstand.

Nå er ytringsfriheten igjen under angrep, og i en meningsmåling offentliggjort i Aftenposten i dag viser det seg at et flertall av den norske befolkning er imot ytringsfrihet!

La oss presisere: det kulturelle klima i dag er slik at ingen kan si at de er imot ytringsfrihet. Det de sier er at det er for ytringsfrihet, men at den må brukes med forsiktighet, og at man alltid må vise respekt mot alt og alle, i hvert fall overfor mot religioner. Men dette er intet annet enn motstand mot ytringsfrihet. Det dagens konkrete sak gjelder er hvorvidt karikaturtegningene av Muhammed skulle ha blitt publisert eller ikke, evt. om det var klokt å publisere dem.

Vi synes det er svært skuffende at et flertall i Norge er motstandere av ytringsfrihet. Hvordan har dette kunnet skje? Som sagt er ytringsfriheten i alle etablerte miljøer fremsatt som noe meget høyverdig, og de som har gitt livet i kampen for ytringsfriheten er betraktet som helter.

Det er mange grunner og vi vil kun nevne noen. Ingen fremtredende norske politikere har stått utvetydig opp og forsvart ytringsfriheten, og nesten like ille er det på den internasjonale arena. Best har den danske statsminister Anders Fogh Rasmussen vært, mens kjente værhaner som Bill Clinton, Kjell Magne Bondevik og Kofi Annan har alle vist seg som motstandere av ytringsfriheten. Slike politikeres standpunkter er viktig for mange mennesker; mange velger standpunkt etter hva kjente politikere mener; og når fremtredende politikere har meninger som disse, vil mange vanlige mennesker velge det samme og gå imot ytringsfrihet.

Den etikk som dominerer i Vesten heter altruisme, og dette er intet annet enn selvoppofrelse. Når barbariske representanter for islam kommer hit og krever at vi skal rette oss etter deres normer, så vil enhver altruist si ja og amen til dette.

Et tredje element er at Vestens verdier stadig er blitt svekket. Dette har ført til at svært mange i konflikter velger å støtte den side som kjemper imot Vestens verdier og å arbeide mot de som forsvarer Vesten. Det finnes en rekke eksempler på dette: Vesten støtter den muslimske siden i enhver krig: palestinerne mot Israel, Vesten støttet mujahedin mot Sovjet i Afghanistan (la oss i forbindelse med dette eksempelet si at kommunistdiktaturet i Moskva ikke representerte Vestens verdier, men et kommunistdiktatur er langt mer sivilisert enn et islamistisk diktatur). Videre, Vesten støttet Kosovo-albanerne mot Serbia, og tsjetsjenerne mot Russland. Andre eksempler som viser det samme prinsippet om å være ettergivende overfor islam: et ønske om tyrkisk medlemskap i EU, fremstilling av islam som en fredsreligion, en total uvillighet til å legge skylden på islam for et stort antall terroraksjoner mot Vesten selv om disse er utført i islams navn, en uvillighet til å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen selv om landets president sier at Israel bør utslettes.

Enkelte hevder at religioner har krav på spesiell beskyttelse - i Norge har vi jo et forbud mot blasfemi, selv om dette er en sovende paragraf. Men det er ikke bare de religiøse som har sterke overbevisninger, de fleste har jo det, og alle disse ikke-religiøse overbevisninger blir jo hele tiden angrepet av personer som har andre meninger. Hvorfor skal religioner, som er eksplisitt irrasjonelle, ha en beskyttelse mot kritikk og latterliggjøring som andre overbevisninger ikke har?

La oss til slutt nevne et siste poeng: mange våger ikke stå opp og kjempe for det de mener er riktig. Disse tror at veien til fred og harmoni består i å være ettergivende overfor aggressive tyranner. At de som mener dette ikke har lært av Chamberlains fredsavtale med Hitler i 1938 viser en imponerende motstand mot å lære av historien: ettergivenhet overfor tyranner fører bare til at den kommende konfrontasjonen blir enda større.

Vi kunne ha ramset opp flere eksempler, men vi vil avslutte med å konstatere at den norske (og europeiske) befolknings ettergivenhet kun vil føre til at de militante muslimene vil få ytterligere vann på mølla. Hadde vi stått i mot, ville det ha vært til stor hjelp for de mange som kaller seg muslimer, men som ikke vil innføre sharia i Norge.

Får de gjennomslag de som vil at ytringsfriheten skal benyttes med nennsomhet og som vil at religiløse ikke skal krenkes, vil ikke bare ytringsfriheten stadig bli mindre, da vil også all frihet etterhvert forsvinne, og da vil også velstanden forsvinne. (Man bør også legge merke til at de som er imot ytringrfrihet også betrakter velstand som et onde.)

DLF er for frihet. DLF er for velstand. Og DLF er for ytringsfrihet!