Norsk innvandringspolitikk er svært ødeleggende for mange mennesker, både for mange av de som slipper inn og blir passivisert av alle de støtteordninger de da får krav på, for mange av de som ikke slipper inn fordi det da vil koste velferdsordningene alt for mye, og for andre som kommer i kontakt med de som innvandringspolitikken rammer.

VG forteller om følgende tragiske tilfelle: En 45 år gammel opprinnelig marokkansk kvinne påførte seg selv skader, og anmeldte sin norske ektemann, hans sønn og sønnens forlovede til politiet for å få dem dømt for å ha brukt vold mot henne. Hvis disse var blitt dømt, ville kvinnen automatisk fått opphold i Norge.

I retten fastholder kvinnen at hun en ettermiddag i april 2004 ble banket opp av mannen, stesønnen og hans forlovede, men påtalemyndigheten mener anklagene om slag, spark og skalling fra ektemann og hans slektninger er ren og skjær oppdiktning. Det samme mener kvinnens nå fraskilte ektemann: - Jeg tror det er [muligheten for å få opphold i Norge dersom vi blir dømt som] er motivasjonen for henne og for dem som står bak henne.

Vi vil tro at de fleste har vanskelig for å forestille seg den fortvilte situasjon kvinnen var i: hun var i ferd med å skilles fra sin ektemann, og visse at dette vilel medføre at hun ville bli sendt ut av landet. I desperasjon kan hun da ha funnet på å skade seg selv, og å beskylde sin ektemann og sine slektninger for å ha brukt vold mot henne.(Vi baserer oss på aktoratets fremstilling siden vi synes den virker mest sannsynlig, men vil presisere at kvinnen ikke er dømt og at hun derved juridisk sett skal betraktes som uskyldig.)

Norges opprinnelige innvandringspolitikk, som først gikk ut på at alle innvandrere i praksis skulle få gratis hus, mat, klær, skole, etc., ble etter hvert erstattet av en politikk som var like generøs, men som la sterke begrensinger på innvandringen. (Stortinget vedtok enstemmig en innvandringsstopp på 70-tallet, men Norge tar i dag imot ca 1400 flytninger i året. I tillegg kommer et stort antall innvandrere inn via ordninger som familiegjenforening, og ved at de gifter seg med personer som har lovlig opphold i Norge). Alle som kommer hit på lovlig vis får rett til meget genersøe støtteordninger, men siden disse ordningen er så generøse vil mange forsøke å komme hit i strid med de gjeldende regler.

Myndighetene forsøker å følge reglene strengt, men når staten skal sende ut av Norge noen innvandrere som det virkelig er synd på, og disse på en eller annen måte klarer å komme i pressen med sin sak, gir myndighetene ofte etter og innvandrerne får bli.

Mange er nok enige om at dagens innvandringspolitikk er meningsløs, krenkende og skadelig. Vi mener at problemet ikke kan løses innenfor det system som velferdsstaten innebærer, dvs. med et system som innebærer at alle har krav på å få fra staten alt de måtte trenge til livets opphold.

DLF mener at løsningen ligger i en ordning med fri innvandring kombinert med en fullstendig avvikling av alle offentlige støtteordninger, og en kriminalpolitikk som straffer reelle kriminelle og som legaliserer alle handlinger som ikke er rettighetskrenkende (for eksempel alt som har med narkotika å gjøre)

Under denne politikken vil vi få hit innvandrere som kommer for å arbeide, noe som er nyttig både for dem og oss, vi vil ikke få hit folk som kun ønsker å utnytte velferdsordninger, noe som også er nyttig for dem og oss, vi vil unngå all kriminalitet som dagens innvandringspoltikk fører med seg, og vi vil unngå slike tilfeller av den type som VG skriver om, hvor en kvinne påfører seg selv skader og beskylder tidligere slektninger for å ha brukt vold not henne. Dersom vi hadde hatt en innvandringspolitikk av den typen DLF går in for, ville dette tragiske ikke ha skjedd.