Mens vi spent venter på den nye regjeringens opplegg for den økonomiske politikken, skal vi i dag se på et oppslag som Dagbladet brakte sist tirsdag. På forsiden leste vi at "Kristin & co tar fra de gamle - sparer de rike", og i artikkelen inne i avisen leste vi følgende: "Pensjonistene får svi på pungen. 40 % av formuesskatten betales av pensjonister. Nå risikerer de høyere skatt."

Og videre: "[ årsaken til at formuesskatten rammer så skjevt] er ikke at pensjonistene er så rike, men at det er rike på "feil" måte - de har pengene i banken. Bankinnskudd blir verdsatt fullt ut ved beregning av formuesskatt. Nesten alle andre formuer får en skatterabatt. De virkelig rike plasserer pengene i unoterte aksjer, eiendom eller fond; spareformer som blir verdsatt mellom 1-65 % ved beregning av formuesskatt."

Så, skattereglene er slik at de som kan sno seg i ordningene, de kan redusere sin skattebyrde betraktelig, mens de som ikke er så velorientert i skattejungelen, de betaler langt mer enn de burde.

Grunnen til at vi betaler skatt er at det skal finansiere det vi mottar "gratis" (eller subsidiert) av pensjoner, utdannelse, helsetjenester, museer, veier, barnehaver, rockemuseum, osv. (En tilleggsbegrunnelse som også brukes for å begrunne skatt er at den skal virke utjevnende, dvs. den skal virke slik at forskjellen i disponibel inntekt etter skatt for de som brutto tjener lite og de som brutto tjener mye, skal reduseres, men effekten av dette er også nærmest ikke-eksisterende.)

Nå viser det seg igjen at dersom man kan sno seg i skattereglene, så vil man allikevel kunne motta tjenestene fra det offentlige uten at man betaler særlig mye for det, men de som ikke kan sno seg i skattereglene (de som er minst ressurssterke?), de betaler forholdsmessig mer for disse tjenestene, og er med på å subsidiere de ressurssterke.

Så, skattesystemet - vi har ingen grunn til å tro at de som Dagbladet skrev om formuesskatten ikke er representativt for hele skattesystemet - innebærer at de ressurssvake tvinges til å subsidiere de ressurssterke, og at kvaliteten på det tilbudet som folk får blir dårlig fordi det koster enormt å administrerer dette kompliserte systemet.

DLF vil ha det annerledes. La oss først si at enhver har all moralsk rett til å beholde det han tjener, og at dagens system, hvor det offentlige bemektiger seg 50-70% av det folk tjener i skatter og avgifter, er grovt umoralsk. Dernest er det slik at dersom folk får beholde det de tjener, så kan de selv benytte sine egne penger på det tilbud de vil ha; da kan de selv betale for skole, for helsetilbud, og for helse- og pensjonsforsikringer, for rockemuseum osv., med sine egne penger.

Et slikt system vil være moralsk, det vil være rettferdig, det vil være et system hvor ingen vil kunne lure seg unna ved å sno seg i regelverket, og det vil være langt mer effektivt og fleksibelt en dagens politikerstyrte og korrupte system. Foreløpig er det kun DLF som går inn for dette, og derfor vil det nok ta tid til det blir innført, og i mens må vi nok sitte og se på at det system vi har, det system hvor staten med stadig stigende skatter og avgifter finansierer alle tilbud vi skal få, blir dårligere og dårligere selv om skattene øker og øker.