Frankrike brenner
Vi har alle sett på TV de forferdelige bildene fra først forstedene til Paris og nå fra byer over hele Frankrike: stein kastes mot politi, brannbomber kastes mot biler og skoler og barnehaver og andre bygninger av alle slag, og vi ser butikker, fabrikker, skoler og busser i brann. Opptøyene har nå pågått elleve netter, det er blitt avfyrt skudd mot politiet, og mer enn 3000 biler er satt i brann.
I andre media sier kommentatorene at opptøyene skyldes frustrert arbeidsløs ungdom som føler seg satt utenfor samfunnet. Innenriksminister Nicolas Sarkozy har kalt disse molotovcocktailkastende ungdommene for pøbel og avskum, og kommentatorer sier nærmest at pga slike nedlatende uttalelser, og holdningene som ligger bak dem, har ungdommene nærmest en legitim rett til å brenne ned skoler og tenne på hundrevis av personbiler som tilfeldigvis står parkert i områdene som er rammet.
Man kan spørre seg: hvorfor skjer dette opprøret? Man kan trygt si at i de store media - norske aviser og TV-stasjoner - får man ikke høre sannheten. Der får man kun høre at dette er fattig, arbeidsløs innvandrerungdom som gir uttrykk for sin frustrasjon.
Men sannheten er som vanlig noe annerledes enn det man får servert i de store media.
Opprørene ble utløst av at to ungdommer på flukt fra politiet gjemte seg i en transformatorstasjon hvor de kom i kontakt med høyspentledninger og døde. Rykter om at politiet hadde jaget disse to i døden spredte seg raskt, og et stort antall voldelige personer benyttet dette som en mulighet til å gå til angrep på et samfunn de hater.
Som nevnt er dekningen i de store media meget skjev. Det nevnes f.eks. ikke at disse som nå har gått til krig mot det etablerte Frankrike er muslimer: Opprørene er annen- og tredjegenerasjons innvandrere fra muslimske områder som tidligere var franske kolonier: Algerie, Marokko, Tunisia, m.fl., og i de områdene hvor disse har bosatt seg i Frankrike er for eksempel slaktere som selger svinekjøtt fordrevet fra områdene, butikker som førte alkohol er ramponert, osv.
Det nevnes ikke at flere områder i Paris (og i enkelte andre europeiske storbyer) er blitt så dominert av muslimer og deres egen «justis» at ikke engang væpnet politi, brannvesen eller ambulanseførere våger å gå inn i områdene når det brenner eller begås kriminelle handlinger eller det er voldsofre som må kjøres til sykehus.
Det nevnes ikke at den franske samfunnsmodellen, som er den samme som i alle vestlige land: velferdsstat, reelt sett innebærer følgende: «kom hit og få gratis bolig og gratis skole og hvis du ikke skaffer deg en jobb så kan du leve gratis på trygd og dersom du kjeder deg og blir kriminell så straffer vi deg ikke, det er jo ikke din skyld, og for å gi deg mulighet til å bli rik i en fart har vi innført forbud mot narkotika slik at prisene blir høye og da kan du mot en liten risiko tjene en formue ved å kjøpe og selge narko, osv.»
Det nevnes ikke at de som er arbeidsløse er blitt gitt gratis trygd og gratis bolig og mulighet til gratis utdannelse på franske skattebetaleres bekostning, og ikke lider noen nød.
Det nevnes ikke at disse arbeidsløse mangler kunnskaper som kan gjøre dem nyttige i arbeidslivet, og at de ikke vil ta til seg den siviliserte vestlige kultur og heller vil forbli lojale til fundamentalistiske muslimske verdier. En av opprørene sa følgende til en fransk journalist: «In the day we sleep, go see our girlfriends, and play video games. And in the evening we have a good time: we go and fight the police».
Det nevnes ikke at franske regjeringer i flere tiår har brukt enorme resurser på å integrere disse menneskene.
Det nevnes at integreringspolitikken har vært mislykket, men det nevnes ikke at det må være slik: all politikk som innebærer tvang må mislykkes, det eneste som kan lykkes, det eneste som kan gi et samfunn preget av fred, harmoni, velstand, og frihet, er en politikk som innebærer at hvert individ fullt og helt har det moralske, juridiske og økonomisk ansvar for seg selv, sine valg, sine handlinger, og sitt liv. Mao kun full, individuell frihet, dvs. ren laissez-faire-kapitalisme kan gi et samfunn preget av fred, harmoni og velstand.
Det nevnes ikke at de franske regjeringer de siste tiår har ført en venstreorientert politikk, en politikk som har innebåret minkende individuell frihet, minkende individuelt ansvar, ettergivelse overfor kriminelle, respekt for islam, osv. En venstreorientert politikk skal ifølge dens tilhengere være til det beste for de svake, men i virkeligheten ser vi igjen og igjen at virkningen er den motsatte. Og siden fransk politikk ligger lenger til venstre enn i resten av Vest-Europa, så er arbeidsløsheten der omtrent dobbelt så stor som ellers i Vest-Europa.
Det nevnes ikke at de som nå styrer Frankrike er av den generasjon som sto bak det forrige store opprøret i Frankrike, studentopprørene av 1968, dette idiotiske opprøret som var lite annet enn en hyllest av sosialisttyranner og massemordere som Fidel Castro, Mao Tse-tung og Ho Chi Minh.
Det nevnes ikke at offisiell fransk politikk har gått ut på å kritisere Israels kamp mot sine muslimske fiender, og at den franske elite nærmest enstemmig har hyllet palestinske terrorister i deres kamp for diktatur og mot det vestlige orienterte demokratiet Israel - opprørerne i Paris identifiserer seg med de palestinske terroristene og setter likhetstegn mellom det etablerte Frankrike og Israel, så de franske ledere ser nå at deres samfunn blir angrepet av den samme type opprørere som de støtter i deres angrep på Israel.
Det nevnes ikke at Frankrike var den sterkeste motstander mot president Bushs forsøk på å innføre demokrati i Irak og å avsette den franske regjeringens kjæledegge Saddam Hussein, og at franske media i dag hyller de terroristene som i Irak dreper amerikanske soldater og vanlige irakere fordi de vil hindre innføringen av demokrati i Irak. Dagens franske opprørere er tvillingsjeler med terroristene i Irak.
Frankrikes ledere har nok ført den politikken de har ført fordi de er overbevist om at den er rett, men kanskje har Chirac & co også trodd at en anti-USA-holdning og sympati med muslimske terrorister vil føre til at muslimer i Frankrike vil se mer positivt på det franske samfunn og den franske regjering. Men effekten har selsvagt vært helt motsatt. Ettergivenhet overfor tyranner og banditter gir aldri den ønskede effekt. Har man ikke hørt om Chamberlain?
Hvorfor nevnes ikke disse tingene? De nevnes ikke fordi disse intellektuelle anser dem som uviktige. Disse intellektuelle baserer seg på den marxistiske teori som essensielt sett sier at det er økonomiske forhold som bestemmer menneskers handlinger, og at ideer kun er et produkt av økonomiske forhold - den volden som vi når ser i Paris skyldes derfor fattigdom og ikke den ideologi som disse voldsmennene tilhører: volden skyldes ifølge disse intellektuelle ikke at islam oppfordrer til vold mot de vantro, at islam betrakter Vestens kultur som grunnleggende og gjennomført umoralsk, og at islam innebærer at ikke-muslimer nærmest ikke har rettigheter overhodet.
Opprørerne er som nevnt annen- og tredjegenerasjons innvandrere fra muslimske områder som tidligere var franske kolonier: Algerie, Marokko, Tunisia, m.fl. Nå er det ca åtte millioner mennesker av denne kategorien i Frankrike, noe som utgjør ca 12 % av Frankrikes befolkning. De vokser i antall med ca 50 % per tiår, mens den ikke-muslimske andelen av befolkningen har en vekstrate på null. I mange av Paris´ forsteder, og i byer som Lyon, Marseilles, Lille, Strasbourg, og Montpellier er muslimer nå i flertall av de unge (dvs. av personer som er yngre enn 30).
Den franske kultur var høyverdig - filosofene, historien, språket, lovene, kjøkkenet, osv. var blant de ypperste i verdenshistorien - men i de siste tiår er fransk kultur blir mer og mer irrasjonell (en utvikling om støttes av tenkere som Sartre, Derrida, Foucault, Lacan, etc.), og denne irrasjonaliteten, som hører intimt sammen med en etikk som preker selvoppofrelse/altruisme og som preker ufrihet som politisk ideal, er årsaken til at det etablerte Frankrike de siste tiår har ført en politikk som har vært totalt ettergivende overfor den økende islamske påvirkning. Dette er meget ironisk siden ingen kultur har vært mer høy på pæra på egne vegne enn den franske, og det er denne kulturen som nå har overgitt seg til det primitive islam - og som ikke engang klarer å stanse molotovcocktailkastende pøbel i Paris´ forsteder.
Vi hadde håp til Sarko, men han har vært altfor ettergivende overfor de militante muslimske frontkjempere som nå har valgt Paris´ forsteder som slagmark i sin krig mot Vesten, og i et slag som nå pågår på den ellevte dagen. (Kommentar på www.stemDLF.no 7/11-05)
(I vår kommentar i morgen vil vi skissere hvordan angrep av denne typen må bekjempes.)
Mer info kan man hente her:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/07/448582.html
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=295830
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/06/448541.html
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/06/448506.html
http://www.frontpagemag.com/Articles/ReadArticle.asp?ID=20071
http://www.document.no/weblogg/#008393
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/11/02/AR2005110200492.html
Om Europas, og spesielt Frankrikes, ettergivenhet for islam de siste tiår, se Bat Ye´Ors Eurabia: