I dag legger finansminister Kristin Halvorsen frem den nye regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi vil kommentere dette etter at vi har fått satt oss inn i det, men vi regner med at det vil inneholde en rekke forslag som vil være sterkt negative for norsk næringsliv, og at budsjettet derfor vil være skadelig for velstanden i Norge.

Det er allerede kommet forslag som viser at den nye regjeringens politikk vil være skadelig;: vi tenker på forslagene til endringer i Arbeidsmiljøloven. Regjeringene vil gjennomføre en rekke endringer i denne loven: de vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å foreta midlertidige ansettelser, de vil redusere bruken av overtid (i hovedsak: fra i dag tillatte 310 timer per år til 200 timer per år, men reglene er svært kompliserte og vi vil ikke gå inn på detaljene her), og de vil styrke stillingsvernet.

Motivet for disse forslagene er å gjøre det bedre for ansatte, og på kort sikt vil slike forslag muligens være til fordel for de som allerede er ansatt. Men på kort sikt vil disse forslagene være sterkt negative for de mange som ikke har arbeid (forslaget om redusert bruk av overtid vil selvsagt ikke angå de arbeidsløse). Og på lang sikt vil de være skadelige for alle.

Det er i dag vanskelig for bedrifter å si opp ansatte, og dette betyr at de er forsiktige med å ansette - dersom de ansetter feil person, så kan det være vanskelig å bli kvitt vedkommende og ansettelsen som skulle være noe positivt for bedriften blir isteden noe negativt. For å unngå slikt kvier bedriftene seg for å foreta nyansettelser, noe som både fører til øket arbeidsløshet, og til at bedriftene blir mindre produktive enn de ellers ville ha vært.

For å komme utenom denne hindringen har bedrifter i betydelig grad benytte seg av midlertidige ansettelser, eller av personell fra vikarbyråer, og da har bedriftene kunnet "ansette" i større grad enn ellers. Men når regjeringen også vil redusere denne muligheten, vil enda flere bli stengt ute fra arbeidslivet.

Muligheten til løse ansettelsesforhold er svært nyttig fordi den som nevnt vil føre til at bedrifter kan ansette uten å risikere å bli sittende med en person som gjør mer skade enn gavn, og fordi en slik ordning vil gjøre det lettere for personer som ikke er i arbeid å få en fot innenfor arbeidslivet - og det de arbeidsløse trenger er arbeid, ikke større trygder, som den nye regjeringen antagelig vil gi dem. Økede trygder vil passivisere mottakeren, samtidig som de er et resultat av økede skatter som tynger de som er igjen i arbeidslivet.

Grunnen til at bedriftene i så stor grad benytter overtid kommer dels av at bedriften er forsiktig med å ansette nye folk, og derfor bruker de som allerede er ansatt i større grad. Dersom det hadde vært enkelt for bedrifter å ansette og å kvitte seg med uegnede ansatte, ville bruken av overtid gått ned. Så bestemmelsen om redusert bruk av overtid vil kun føre til at produksjonen går ned, og i liten grad ha den effekt som regjeringen ønsker, nemlig at overtidsbruken erstattes av nyansatte.

Som sagt vil pålegget om redusert bruk av overtid føre til at produksjonen går ned, og dette vil spesielt ramme den nye regjeringens løfter om flere barnehaveplasser. For å øke antallet barnehaveplasser kraftig, slik spesielt SV har lovet, må det bygges flere barnehaver. Men når entreprenørene ikke får bruke så mye overtid som hittil, vil det bli svært vanskelig å få bygget de barnehavene som løftene sier må bygges. Så her gjør regjeringen det vanskelig for seg selv. Men hadde det vært så vel at regjeringen kun gjør det vanskelig for seg selv, så ville det har vært bra. Det som er ille er at regjeringen gjør det vanskelig for næringslivet, og dermed for alle i Norge - for de som er i arbeid, for de som er arbeidsløse, og for de som har behov for alle typer av varer og tjenester. Så den nye regjeringens økonomiske politikk vil føre til en redusert levestandard for alle.