Det går nesten ikke en dag uten at nyhetssendingene på TV og de store avisene har lange innslag om ulike sider ved rettssaken mot NOKAS-ranerne. De siste oppslag var at det hadde vært en lekkasje i rettssalen - en vannlekkasje, og at en av advokatene ble utsatt for innbrudd og frastjålet viktige dokumenter.
Det er ille at media er så opptatt av denne saken. La oss ha nevnt at dette er en tragisk sak. En politimann ble drept under gjennomføringen av ranet, og flere av de bankansatte som ble direkte berørt av ranet vil i mange år ha psykiske plager som vil hemme deres livsutfoldelse. Videre ble et stort beløp stjålet, og etterforskningen vil koste flere titalls millioner av skattebetalernes penger.
Dessuten var de fleste som nå er tiltalt i saken kjente kriminelle som har tilhørt et "ransmiljø". La oss også ha sagt at dersom disse kriminelle hadde blitt idømt strenge, dvs. langvarige, fengselsstraffer når de ble tatt første gang, ville dette ranet ikke ha blitt gjennomført, og hvis dette prinsippet var konsekvent gjennomført, ville mesteparten av all annen kriminalitet vi alle rammes av ikke ha skjedd. Dette ville spart enorme verdier og, viktigst, en rekke menneskeliv ville blitt spart. Prisen for å idømme kriminelle milde straffer er tap av menneskeliv og tap av store penge- og materielle verdier i form av kostnader til sikringstiltak og kostnader i forbindelse med etterforskning og gjennomføring av rettssaker.
Vi synes altså at kriminalsaker som denne ikke burde fått så stor oppmerksomhet i pressen. Vi forstår at kriminalsaker hvor det for eksempel er sterk tvil om gjerningsmenn (som i drapet på president Kennedy eller i Orderudsaken) blir gjenstand for avisskriverier, men NOKAS-saken har ingen slike elementer.
Krim på TV er dog alltid populært, men dette gjelder spillefilmer og TV-serier, og grunnen til dette er at det foregår en kamp mellom det onde og det gode, at det gode vinner, og at den gode for å få gjennomslag må bruke fornuft og logikk på kreative, krevende og utfordrende måter. Folk er fascinert av dette, men ingen slike elementer er til stede i NOKAS-saken. Så hvorfor er denne saken gjenstand for så mye omtale? Kanskje fordi den er enkel for journalistene å skrive om? Kanskje fordi det er lett for redaktørene å fylle avissider/sendetid med dette stoffet? Kanskje fordi viktige personer i media betrakter kriminelle som en svak gruppe som fortjener sympati siden de går løs på det de betrakter som den aller største skurken: storkapitalen?
Vi skal ikke ha sagt noe om akkurat dette siste, annet enn at vi håper at vi fremover vil få se langt færre reportasjer om NOKAS-saken, og at de som blir funnet skyldige vil bli idømt svært lange fengselsstraffer. Vi frykter dog at vårt håp ikke vil bli innfridd på noen av disse punktene.