Det er sjelden vi leser om sultestreiker i Norge, og det er enda sjeldnere at saken det streikes for er god, men nå har vi ett slikt tilfelle. I et lite oppslag i Dagbladet i går 24/11 leser vi at Harry Moe (70) sultestreiker fordi Ørsta kommune har ekspropriert deler av gården hans.

"Det er tragisk at en må ty til slike drastiske tiltak for at en vanlig mann skal bli hørt", sier han. Moe har sultestreiket i to uker og har gått ned 20 kg i vekt.

Dessverre har denne saken fått lite omtale. I en kultur hvor alle anser det som det eneste rette at enhver har plikt til å gi avkall på det han eier dersom fellesskapet via dets talsmenn politikerne ønsker det, vil den som kjemper for å beskytte det han eier ikke vekke sympati noe sted. Så det finnes nok dessverre ikke noen store og sterke sympatisører som vil hjelpe Moe.

Men hvis vi hadde kunnet gjøre noe ville vi ha hjulpet. Ekspropriasjon er etter DLFs syn et grovt overgrep mot eieren, og vi er imot all ekspropriasjon. DLF er partiet for individuell frihet, og frihet innebærer retten til å disponere det man eier slik man selv vil. Dersom man ikke ønsker å selge til f.eks. et veiutbyggingsprosjekt, så har man i et fritt samfunn all rett til å nekte å selge uten å risikere at staten eller kommunen da tar området allikevel. Men dessverre har vi ikke et fritt samfunn, og derfor får vi iblant slike tilfeller som overgrepet mot Harry Moe og den sultestreiken han ser seg nødt til å sette i gang for å bli hørt.

Vi ønsker Harry Moe lykke til, og håper at han får gjennomslag: vi håper at kommunen går tilbake på ekspropriasjonsvedtaket, og at Moe raskt gjenvinner helsen.