Å rette baker for smed

Siste ord om Union-saken: som kjent vedtok bedriftsforsamlingen i Norske Skog å legge ned Union-fabrikken i Skien. Grunnen er at synkende etterspørsel etter papir i Europa vil føre til at produksjonskapasiteten må reduseres, og dette betyr i prakis ikke annet enn at en eller flere fabrikker må legges ned.

Styrets forslag, og bedriftsforsamlingens vedtak, er blitt kritisert av de vanlige forståsegpåerne: politikere, journalister, kommentatorer. Vedtaket er blitt beskrevet som et umenneskelig uttrykk for "rovdyrkapitalisme", og flere ønsket å opprettholde fabrikkeen for rellt sett å produsere noe det ikke er bruk for.

Vårt syn er at styret hadde all rett til å legge ned bedriften og at det ser ut for oss som om styret har gjort et glimrende forarbeid - i månedene som er gått siden nedleggelsen ble varslet er styret blitt utsatt for omfattende granskning, og det har ikke måttet gå tilbake på noe av det det har lagt frem. Også til dels useriøse spekulanters forsøk på å overta bedriften for en underpris ble avslørt som det det var.

Men: hvorfor ble denne fabrikken nedlagt? Når behovet for papir synker må produksjonen reduseres, men hvorfor må produksjonskapasiteten reduseres i Norge?

Dette har å gjøre med de rammebetingelser som bedrifter i Norge operere under. I Norge er det en enorm mengde statlige pålegg som gjør all produksjon mye dyrere enn den er andre steder: bedrifter i Norge er underlagt omfattende bestemmelser som er innført med det påskudd at det skal være til fordel for de ansatte: bestemmelser om arbeidstid, sykelønnsordninger, regler for ulike typer permisjoner, osv. I tillegg er skatte- og avgiftsnivået svært høyt, og skjemaveldet er kolossalt.

Alt dette har ført til at det er dyrt å drive i Norge, og dette er en av de viktigste grunnene til at antall industriarbeidsplasser i Norge synker.

Så det som har skjedd er følgende: politikerne legger byrder på de som produserer. De som produserer sier at "nå er det nok, nå klarer vi ikke å drive lønnsomt lenger" - og de som har innført de store byrdene på de produktive beskylder de produktive for å være hensynsløse, for å være rovdyr, og for i det store og hele å være umenneskelige.

Altså: de som lemper byrder på de produktive kritiserer de produktive når de gir opp fordi byrdene blir for store!

Dette er selvsagt grovt urettferdig, det er å rette baker for smed. De som fortjener de negative karakteristikker som styret i Norske Skog er blitt utsatt for er de politikere som i de siste tiår har lagt stadig større byrder på de produktive. Det er dise som opptrer som rovdyr, det er disse som ikke tar menneskelige hensyn, det er disse som fører til økende arbeidsledighet.

(La oss for ordens skyld nevne til slutt at de byrdene som er lagt på de produktive ikke har kommet folk flest, eller de ansatte, til gode. De som har nydt godt av disse påleggene er politikerne selv, og det stadig økende antall nordmenn som er ansatt i det stadig voksende byråkratiet. Folk fleste er kommet dårligere ut pga disse påleggene som de produktive blir utsatt for - hadde de politikerpålagte byrdene ikke vært der, ville velstanden ha vært en god høyere enn den er i dag.)