For et par uker siden leste vi i avisene om hvem som skulle ha æren for å komme på ideen om at det kunne dannes en rød-grønn-regjering. Vi husker ikke hvem som fikk æren, men vi har ikke sett noen skriverier om dette etter den ene gangen. Og det er det en god grunn til - det vil vel være bedre å finne ut hvem som skal ha skylden for å komme på denne ideen.

Dette regjeringssamarbeidet vil sannsynligvis bli katastrofalt for de involverte, de rød-grønne partiene. For norsk økonomi vil denne regjeringen være til betydelig skade, og vi tror nok at Trygve Hegnars vurdering - "norsk økonomi er så god at den vil tåle en periode med en rød-grønn regjering" - er noe for optimistisk. Vi vil komme tilbake med vurderinger av den nye regjeringen og dens regjeringserklæring når de foreligger, nå skal vi kun komme med noen korte betraktninger på basis av det som er skjedd så langt.

Forhandlerne var meget optimistiske da de innledet forhandlingene, men etter hvert tårnet problemene seg opp. De lovet først at Norge nå skulle få en flertallsregjering, men meget snart fikk pipen en annen lyd: etter hvert fik vi vite at det ikke var sikkert at forhandlingene ville ende med en felles regjering.

Problemene finnes mellom Ap og SV. Sp er intet problem; de blir fornøyde bare de får gjennomslag for Nei til EU og mer til bøndene (og kanskje Nei til ulv), noe som de andre lett kan gå med på.

SV og Ap er svært forskjellige partier: Ap består av dyktige, noenlunde realistiske folk som kan politikk, mens SV består av - og her er det litt vanskelig å holde seg til parlamentarisk sråkbruk - dels virkelighetsfjerne drømmere, og dels folk som er lite kloke og innsiktsfulle. Det eneste som er felles for SVerne er at de er imot alt som kan gi velstand hvis det ikke direkte berører dem selv, at de er imot alt som Vesten står for, og at de er for alle primitive diktaturer og diktatoriske ideologier. (At enkelte SVere ikke kjenner seg igjen i dette siste bekrefter bare vår vurdering av dem.)

At regjeringsforhandlinger mellom Ap og SV da vil bli meget vanskelige, er opplagt. Og dette har vi sett i ansiktsuttrykkene på de forhandlende SVere. De ser ut som om måltidene på Soria Moria har bestått av kamel både til morgen, middag og kveld.

Ang den saken som SV legger størst vekst på - å hindre produksjon av energi - så er Ap sterkt for, naturlig nok, men de SVere som holder til i nærheten av de områdene det er snakk om å bygge ut, de er også for. Men SVs forhandlere er like naturlig nok i mot - som vi sa over: "de er imot alt som kan gi velstand".

Det eneste som er spennende ved forhandlingsresultatet er hvor mye SV har gitt etter. Men jo mer de har gitt etter, jo mindre ille vil det bli for Norge.

Vi vil tippe at regjeringen vil bli sittende i maks to år, og vi vil tippe at SV sprekker (ikke nødvendigvis slik at det vil bli to partier, men slik at en betydelig gruppe går ut av partiet), og vi vil tippe at ved stortingsvalget om fire år vil vi få en stor ikke-sosialistisk seier. SV vil ligge igjen med brukket rygg, og Sp vil også bli kraftig redusert. Hvor mye Ap taper på dette regjeringssamarbeidet avhenger av i hvilken grad de klarer å holde finansministeren fra SV i ørene.

Hegnar sa på TV for en ukes tid siden i en debatt med Sps Per Olaf Lundteigen at "med Lundteigen på Stortinget vil det bli mye komikveld på TV fremover." Vi slutter oss til innholdet i dette - med folk som Lundteigen og SVere i regjeringen blir det mye god underholdning på TV fremover. Hvis Ap greier å holde sine to småbrødre i sjakk, så vil det ikke gå så fryktelig ille. Og om fire år blir det er borgerlig valgseier. (Hvordan den vil se ut vil vi komme med vurdering om noen få dager.)