I dag fyller Margareth Thatcher 80 år, og vi gratulerer.

Hun var den viktigste politiker i annen halvdel av det tyvende århundre. Hun reddet England, og hun var den viktigste politiker i den dessverre for svake høyrebølgen som ga verden en kursjustering fra ca 1980 og utover.

Fra ca 1945 til ca 1980 lå britisk politikk langt til venstre: skattene var høyer, det var en rekke støtteordninger til bedrifter som ikke var liv laga, fagforeningene var sterke. Det var mange streiker. Dette førte til at mange smarte mennesker dro til USA (dette ble omtralt som "brain drain", et uttrykk skapt av Ayn Rand), engelsk industri fikk problemer, og eksporten gikk dårlig fordi ingen kunne stole på at leveranser fra England ankom i tide (de hyppige streikene førte til forsinkelser).

Samfunnet var preget av økonomisk stagnasjon og mye direkte ulønnsom produksjon, og disse nedgangstidene var gjennomført av politikerne fra begge parrtier, men skapt av fagbevegelsen i sin motstand mot omstillinger og krav om høyere lønn uansett om dette ønsket var forankret i realiteter eller ikke. Samfunnet ble i økende grad preget av fattigdom, kriminalitet, vold, demonstrasjoner, forslumming, etc.

De som besøkte London på 70-tallet så en forfallen og stusselig by som nesten så ut som om den kunne befunnet seg bak jernteppet.

Thatcher ble valgt til statsminister i 1979. Hun ble gjenvalgt to ganger, og gikk av i 1990. Hun gjorde fagforeningene svakere, og fikk redusert noen skatter og gjennomført lettelser for næringslivet. Det tok noen år før dette begynte å virke, til å begynne med økte arbeidsløsheten, men etter et par tre år kom det skikkelig fart i engelsk næringsliv igjen. England ble etter hvert igjen en europeisk stormakt.

Hun hadde en plan for hva hun ville gjøre - redusere skatter, gjøre det lettere for næringslivet, redusere fagforeningenes makt - og til tross for stor motstand, mye kritikk, mange demonstrasjoner og tilsynelatende mangel på effekt på kort sikt, så sto hun fast på det hun mente var riktig. Til de som ba henne snu sa hun "Turn yourself! The Lady in not for turning", et ordspill på noe som Jeanne d’Arc sier i George Bernhard Shaws skuespill: "The Lady in not for burning". I det lange løp var hennes kursomlegging et lite skritt i riktig retning, og få er nå uenige i dette.

En av de viktigste tingene hun gjorde var å slå tilbake med militær makt da Argentina okkuperte Falklandsøyene i 1982. Dette viste kommunistdiktatorene at de vestlige land var i stand til å sloss militært med en kraftig militær bakkestyrke, noe de ikke hadde trodd tidligere. Dette var en kraftig nesestyver overfor kommunistdiktatorene, og dette var et viktig element i den kraftdemonstrasjon som de land vise, og som fremskyndet kommunismens fall. Også viktig i denne sammenhengen var president Reagans politikk, som Thatcher var en viktig støtespiller for.

Dessverre gikk Thatcher for langt, ikke i forhold til hva som er rett, men i forhold til hva man kan få en befolkning med på. I 1990 forsøkte hun å innføre en koppskatt i England (koppskatt betyr at skatten betales med samme beløp per person, og ikke som en prosent av inntekt). Dette var for radikalt for hennes konservative parti, og Thatcher ble presset til å gå av som statsminister. Hennes etterfølger ble den forsiktige John Major, og han tapte valget etter sin første hele statsministerperiode. Deretter ble Tony Blair valgt til statsminister, og han har sittet siden da, i stor grad fordi han har gjort lite for å endre på Thatchers reformer.

La oss til slutt fortelle følgende historie: Den første som Blair inviterte til Downing street nr 10 etter at han var valgt var Margareth Thatcher, og når han en gang fra en venstreorientert ble kritisert for at han ikke snudde i forhold til Thatchers politikk, så sa han til vedkommende: "Oh grow up!"