"Alle er vinnere" sa påtroppende statsminister Jens Stoltenberg da han fremla regjeringserklæringen i går: han sa at SV, Sp og Ap alle er vinnere fordi de har alle fått stor grad av gjennomslag for sine viktige saker, og at alle er enige om at erklæringen er svært god.

Nå er erklæringen ikke så veldig interessant: tre partier, som alle lever for og av å bruke andres penger på det de påstår er gode formål, er blitt enige om en del viktige punkter som deres felles regjering skal styre etter. Dette skulle ikke være så problematisk for dem.

Det som blir interessant er når disse møter virkeligheten, det blir interessant når disse skal sette opp et budsjett og forsøke å følge dette.

De klare løftebrudd som ligger i erklæringen er relativt små: maksprisene i barnehavene settes ned kun 500 kr, ikke 1000 som lovet, overføringene til kommunene øker med 5 400 mill kr, ikke 5 700 mill kr som lovet, etc.

Men la oss nevne noen andre punkter: Den påtroppende regjering vil at man i at man i WTO-forhandlingene skal gå inn for å anerkjenne retten til produksjon av mat for egen befolkning og at man vil gå inn for et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon. Dette er Sps ønske om å beskytte norske bønders ineffektivitet, og det er totalt urealistisk.

SV har fått noe gjennomslag for sin forestilling om å vende tilbake til en gammelsosialistisk industripolitikk: regjeringen vil innføre en ny og forsterket ervervslov. Det er mulig at SVerne blir overrasket når de finner ut hva EØS-reglene sier om det.

Sps løfte om å flytte 6000 statlige arbeidsplasser ut av Oslo er i erklæringen blitt til at dette kun skal utredes: Man skal "evaluere gjennomførte utflyttinger av statlige virksomheter og utrede om deler av eksisterende statlig virksomhet kan lokaliseres utenfor Oslo."

Videre, regjeringen vil "innføre et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bymarker" - de vil mao. opprettholde de høye boligprisene i storbyene. Men dette problemet vil de vel forsøke å løse ved å øke støtten til de som har høye boutgifter - noe som kun vil gjøre problemene enda større.

Regjeringen vil "stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser". Det står "offentlige" - vi får håpe at for eksempel polakker får anledning til å konkurrere på pris overfor private utbyggere.

Vi kunne trukket frem en rekke flere eksempler, men vi vil ikke gjøre det. Regjeringserklæringen er kun å sammenligne med en liste nyttårsforsetter. Det som blir interessant er å se når disse skal gjennomføres. Første post her blir den nye regjeringens budsjett. Og har kan de fortsette der hvor den avtroppende regjeringen så vidt har begynt: Bondevikregjeringen foreslår å øke momsen på mat fra 11 % til 13 %.

De rød-grønne vil i meget stor grad ikke klare å gjennomføre det de har lovet av "positive" tiltak - de vil ikke klare det de har lovet overfor kommunene og skolene, for eksempel. Men regningen kommer allikevel, i form av høyere skatter og avgifter for folk flest, og i form av at færre vil være ansatt i privat sektor.

Man kan trygt si til det som skjer at Stoltenbergs "alle er vinnere" kun gjelder politikerne i de tre partiene. Men for det norske befolkning er det motsatt, der er vi alle tapere.