Helgens valg (folkeavstemning) om ny grunnlov for Irak gikk langt bedre enn mange hadde fryktet: det var få terrorangrep, irakiske politistyrker som holdt vakt gjorde en god jobb, det er ikke blitt rapportert tilfeller av fusk, og valgdeltagelsen var så stor at opptellingsresultatet blir flere dager forsinket. Denne gangen var også valgdeltagelsen langt høyere enn den var i det forrige valget i Irak, et valg som forøvrig også var en suksess. Slik det ser ut så vil forslaget til grunnlov bli godkjent med klar margin (vi vil dog ikke her gå inn på de kompliserte prosedyrene som skal sikre at noen grupper i Irak ikke blir satt utenfor den politiske prosess som nå skal etableres).

Med dette valget er enda en milepel i president Bushs plan om å gjøre Midt-Østen demokratisk, passert. Om dette blir vellykket er ikke godt å si, men mye er gjort, og man kan håpe på det beste.

En viktig ting som skjedde nå var at sunniene for første gang i stor grad deltok i valget - de deltok ikke sist, etter å ha fulgt sine lederes oppfordring om boikott. Sunniene ser nå hvilken vei det går, og har bestemt seg for å være med i den demokratiske prosessen.

Også andre tegn tyder på en positiv utvikling I Irak: antall angrep fra terrorister har sunket i de siste uker, allierte styrker har drept eller på annen måte uskadeliggjort et stort antall terrorister, og det er håp om at flere alQaida-ledere er blir drept i jordskjelvet i Pakistan.

Men det er selvsagt problemer som kan dukke opp fremover: Iraks befolkning kan deles inn i tre grupper: kurdere (som holder til i nord), shia-muslimer (som holder til i sør), og sunni-mulsimer, som holder til i midten. Under Saddam var det sunnier som hadde makten, og sunnienes ledere er de som kraftigst har protestert mot avsettelsen av Saddam. De mange terrorangrep det siste året er blitt utført av sunnier mot shia-muslimer (det er altså ikke amerikanerne som har ansvaret for at så mange sivile er blitt drept i Irak, dette ansvaret hviler på sunni-ledere og selvmordsbomberne).

Den nye grunnloven skal sikre at alle disse gruppene får medbestemmelse over det nye Irak, men med dette er det er mulighet for at disse ikke kan bli enige, og da kan Irak splittes i tre nye land. Men dette er også problematisk; de fleste tror i dag at rikdom avhenger av naturressurser, og i sunni-områdene finnes det ingen olje: all olje er i sør og nord.

Dessuten har president Bush laget en plan som innebærer demokrati, og demokrati er intet annet en et flertallsdiktatur. Det er en fare for at islam kan komme til å prege det nye Irak i så stor grad at forholdene blir enda verre enn de var under Saddam. President Bush har til og med uttalt at dersom irakerne demokratisk velger å innføre en islamsk republikk med sharia, så vil han godta dette.

I tillegg driver Iran og fisker i dette rørte vannet; Iran støtter sine shia-muslimske trosbrødre i Irak, og det kan se ut som om Iran får stor innflydelse i det nye Irak. Hvis dette skjer, så har president Bush erstattet et sekulært tyranni med et teokratisk tyranni, noe som har brakt tilstanden fra vondt til verre.

En del tilfeller av korrupsjon er avslørt - irakiske politikere har stukket av med enorme beløp som USA bevilget for å hjelpe irakere med nødhjelp, etc., men at slike ting blir avslørt er positivt.

Men vi velger å være optimister: det er en rekke positive tegn i det nye Irak: politiet og militæret har god tilgang på nye rekrutter, selv om disse rekruttene har vært et yndet mål for selvmordsbombere. Det alminnelige samfunn begynner å fungere igjen (for eksempel er slike ting som strømforsyningen i ferd med å bli mer stabil), osv.

Dessuten er ideer det viktigste, og siden det finnes en rekke TV-kanaler i Irak som sender vestlige TV-programmer, så kan irakere få se den velstanden som Vesten har oppnådd. (Vi hørte nylig at Romania under på 80-tallet sendte såpeoperaen Dallas for å vise innbyggerne hvor forferdelig og dekadent livet under kapitalismen var; men denne TV-serien viste en så stor velstand under kapitalismen at den fremskyndte kommunistdiktaturets fall).

Mye kan fortsatt gå galt i Irak, men vi er forsiktige optimister. La oss til slutt ha sagt vi er for frihet, ikke demokrati. Vi ville ha fortrukket at USA hadde brukt MacArthur-modellen i Irak (general MacArthur styrte Japan etter annen verdenskrig, og han laget en konstitusjon som gjorde Japan om til et moderne og sivilisert land). Nå ser vi det ville ha vært langt vanskeligere å bruke denne modellen i et muslimsk land enn i Japan i 1945, men vi vil tro at ting i Irak kunne ha blitt gjort annerledes og bedre.

La oss til slutt si at Vesten er under angrep fra militant islam. President Bush har valgt å bekjempe denne ideologien og dens militære gren i Irak - uten at han sier hva den fiendtlige ideologien er, han snakker fortsatt om "krigen mot terror. Vi vil si at dette ikke er den beste strategien, men når han har valgt denne, så velger vi subsidiært å støtte denne krigen. Bush ser at problemene kommer fra Midt-Østen, og han har valgt å gå til krig der og å forsøke å gjøre diktaturene i området om til siviliserte demokratier. Lykkes han, vil han gå inn i historien som en stor president. Lykkes han ikke, så er en rekke amerikanske liv og enorme pengesummer kastet bort på å gjøre noe som er ille (Saddams tyranni) om til noe som er verre (et islamsk diktatur). Ja, mange irakere har også mistet livet, men antallet er lavere enn det antall som ble drept under Saddams tyranni.

Det finnes en kinesisk forbannelse som sier "måtte du leve i spennende tider!". Og vi lever virkelig i spennende tider.