Grunnloven fyller snart - om bare ni år - 200 år, og det er allerede krefter i gang som vil foreta en fullstendig nyomskriving av den: "Grunnloven er fullstendig antikvert og må skrives helt på nytt, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt." leser vi i Aftenposten i dag.

Grunnloven er på mange vis ikke i samsvar med dagens politikk: Aftenposten skriver: "Grunnloven inneholder ikke et ord om partier og parlamentarisme. Den inneholder ikke et ord om det lokale selvstyre. Den inneholder ikke et ord om sosiale velferdsoppgaver. Heller ikke står det noe i Grunnloven om at ingen må diskrimineres på grunnlag av kjønn, etnisk opprinnelse eller seksuell legning."

Grunnloven ble skrevet for mer enn 200 år siden og den var da naturlig nok preget av de ideer som dominerte da, og disse var langt mer positive til individers rettigheter, individuell frihet og kapitalisme enn dagens dominerende ideer er. Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og i strid med den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven av 1814 inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i: Norge skal være kongedømme; det skal være begrensninger på innvandring; staten har rett til å pålegge folk verneplikt; staten har rett til å innføre tvungen beskatning; men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men flere punkter i Grunnloven blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt Grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - Grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Dette betyr at Grunnloven fortsatt til en viss grad er med på å beskytte individuell frihet i Norge. Dersom Grunnloven blir omskrevet i samsvar med dagens dominerende ideer, vil vi få en Grunnlov som i en meget stor grad forankrer dagens høyskattsregime, dagens statlige styringsiver, og dagens syn om at staten skal ha en hånd med i alt som skjer på ethvert område.

I dag er det dessverre nærmest full oppslutning om velferdsideene, og dersom vi får en omskriving av Grunnloven, vil den forankre vårt høyskatteregime, vår regulerings- og kontrollstat, og dagens praksis om at skaten skal drive, kontrollerer eller gi støtte til all virksomhet som drives i Norge i dag, uansett hvilke område det dreier seg om. En ny Grunnlov vil altså grunnlovsfeste dagens kontrollsamfunn fullt ut. Og da vil det vil enda vanskeligere å få gjennomslag for individuell frihet, og det som blir resultatet av individuell frihet: et sivilisert og velstående samfunn..

Ja, vi trenger en omskrivning av Grunnloven, men det må være en omskriving som gjør Grunnloven av 1814 konsistent, dvs. vi trenger en omskrivning som fjerner de interne selvmotsigelser som den inneholder. Men dette kan ikke skje før de dominerende ideene i samfunnet er i samsvar med disse. Derfor vil DLF si Nei til at Grunnloven omskrives slik at den blir i pakt med dagens politiske praksis og dagens dominerende ideer.