Vi har brukt tittelen "Bukken og havresekken" tidligere, men den passer også svært godt på dagens sak: Universiteter og høyskoler taper opptil 100 000 kroner i året for hver student som ikke står. Derfor stryker de ikke studentene, hevder professor Peder Haug.

Det handler om at staten, for å sørge for at høyskoler og universitetene skulle gjøre en bedre jobb mht å utdanne sine studenter, nylig fastsette nye retningslinjer for finansiering. Pengene skulle fortsatt komme fra staten, men nå skulle skolen miste midler for hver student som strøk. Dette ville, trodde politikerne og byråkratene, føre til at lærerne la seg selv i selen og underviste bedre for å få strykprosenten ned.

Men hva var det som skjedde? Ble undervisningen bedre? Neppe. Det som skjedde var at karakterkravene ble senket - flere av de som tidligere ville ha strøket fikk nå ståkarakter. Som professor Haug sa det i sitatet gjengitt ovenfor: "Derfor stryker de ikke studentene".

Vi siterer fra Aftenposten: "Peder Haug ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Volda er ikke i tvil om at økonomiske motiver er med på å bestemme karakterene:

- Jeg møter nasjonalt kjente fagfolk som sier at de gir E i stedet for F når de er i tvil. Å få dem til å stå frem, er umulig. Men jeg vet at dette skjer. Vi skal ikke undervurdere psykologien her. Bevisstheten om konsekvensene av manglende gjennomstrømming, er til stede overalt, sier Haug.

Kravet om eksterne sensorer er fjernet på lavere grad. Ved mange læresteder sitter en vitenskapelig ansatt alene og vurderer sine egne studenters prestasjoner. Samtidig er finansieringen lagt om. For hver student som stryker til eksamen, taper institusjonen statsstøtte.

De interne sensorene er vel vitende om at lærestedet får svi på pungen for hver strykkarakter, noe som i ytterste konsekvens kan bety tap av arbeidsplasser." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Vårt syn er at ingen burde vært overrasket over denne utviklingen. Kun de som har svært liten virkelighetskontakt vil være overrakset.

Men hvordan bør da skolen finansieres for å unngå disse problemene? La oss først si at de problemer som er illustrert med eksemplet over alltid dukker opp når den som mottar tjenesten er en annen enn den som betaler for tjenesten. Her er det studentene som mottar tjenesten, og staten som betaler (med penger som er tatt fra studenten og hans familie i form av skatter og avgifter). Vi vil hevde at et system hvor den som mottar tjenesten direkte eller indirekte (via et lån) betaler for tjenesten vil være langt bedre - og siden et slikt system er uten tvungen skatt vil det også være moralsk, dette i motsetning til dagens tvangsbaserte system.

Vi ser for oss et system hvor den enkelte elev velger en utdannelse og en skole, finner ut om han tilfredsstiller opptakskravene og hva prisen er, og så, hvis han etter søknad til skolen blir tatt opp, betaler for det utdannelsen koster, for eksempel over ett år med en forpliktelse for skolen til å videreføre utdannelsen til en avtalt pris dersom studenten oppnår visse resultater etter det første året.

Dette systemet vil være billigere enn dagens fordi pengene går direkte fra mottager av tjenesten (studenten) til skolen uten å gå den kostbare omveien om staten. Systemet er moralsk fordi ingen blir tvunget til å gi fra seg penger. Systemet er effektivt fordi det koster eleven noe å sett i gang med en utdannelse, det er jo et velkjent faktum at dersom noe er gratis blir det overproduksjon - dette ser vi tydelig i dag hvor et nærmest gratis høyskole- og universitetssystem har ført til at et stort antall personer som arbeider i enkle jobber ofte stiller med cand.mag.-grader eller en to tre grunnfag. (Dette er selvsagt OK hvis de har finansiert dette selv, men dersom dette er skjedd med "samfunnets" midler, så medfører dette et stort samfunnsmessig tap.) System vil ikke oppfordre til den korrupsjon mht karaktersetting som dagens system oppfordrer til.

Det systemet vi skisserer vil også være effektivt på den måte at skolene vet hvilke inntekter de har, og at inntekten er uavhengig av de karakterer de gir - men for st skolen skal få et godt renommé må den gi god undervisning og rettferdige karakterer. Et godt renommé er viktig for at de som er utdannet fra skolen skal stille godt rustet til jobber i arbeidslivet, og det er viktig for at skolen skal kunne tiltrekke seg mange og gode studenter.

Det er også svært vanlig at slike skoler ikke kun er finansiert av elevbetaling, det også vanlig at rike personer gir penger til stipender til studentene, penger til skolen til ren drift, penger til bygging av nye bygninger, og penger for å ansette bestemte lærere. Alt i alt vil et slikt system være bedre, mer effektivt og billigere enn dagens system.

Så dagens system hvor reelt sett pengene går til skolen etter karakterer, og hvor skolen selv setter karakterene, er et system hvor bukken passer havresekken. Og et slikt system vil aldri fungere over tid.