I et par måneder har mange tiggere i Oslo begynt i ny jobb - de har sluttet å tigge og gått over til å selge magasinet =Oslo. Aftenpostens aftennummer forteller på gårsdagens førsteside at "Tiggerne tjener millioner på =Oslo": "Oslos tiggere har solgt =Oslo for nesten fem millioner kroner. Halvparten av inntekten går til de 260 registrerte gateselgerne. Nå våkner jeg og gleder meg til en ny dag [sier en bladselger som Aftenposten har intervjuet]".

Tidligere reportasjer forteller at de forhenværende tiggerne nå blir møtt av publikum på en helt annen måte enn før - nå er det handelsmenn som tilbyr verdi for verdi, mens de tidligere kun var tiggere som ikke tilbød noe som helst.

"Flere [selgere] opplyste at de selger mellom 50 og 70 blader daglig, noe som betyr en dagslønn på en drøy tusenlapp. -Dette bladet har på en måte frelst meg. Nå står jeg oppreist og kan ha en normal smattale med folk. Det hadde jeg ingen sjanse til tidligere sier Bjørn, som nå klarer seg uten hjelp fra sosialkontoret".

Vi setter stor pris på at disse 260 er kommet i arbeid - arbeid er verdiskapning og er med på å øke velstanden, og vi håper at flest mulig av disse kommer i stabile og regelmessige arbeidsforhold.

Men er dette mulig? Er det mulig at disse kan komme i stabile arbeidsforhold. Vi regner med at den salgsjobben som disse selgerne gjør i dag i praksis er fritatt for det regelverk som gjelder i det vanlige arbeidslivet. Antagelig er ikke gateselgerne omfattet av bestemmelser om arbeidstid, arbeidsmiljø, tarifflønn, feriepenger, lovpålagt ferie, tilbud om etterutdanning, osv.

Vi vil anta at en viktig grunn til at disse menneskene nå er kommet inn i arbeidslivet nettopp er at de kan arbeide fritt, uten at hverken selgerne eller deres evt. arbeidsgivere (hvem nå det måtte være) er underlagt den kolossale mengde bestemmelser som angår vanlige arbeidsforhold. Vi ser altså at fravær av offentlige reguleringer bringer folk som tidligere var satt utenfor, inn i arbeidslivet.

Norge har i dag ca 100 000 arbeidsløse, og vi vil tro at mange av disse vil kunne komme med i arbeidslivet igjen dersom de statlige inngrep som nå legger hindringer i veien for normale og sunne arbeids- og ansettelsesforhold, blir fjernet.

De tidligere tiggerne forteller at den nye jobben har gitt dem både respekt og selvrespekt. Ja, arbeid har også denne effekten, i tillegg til at arbeid skaper verdier. Vi håper derfor at flest mulig som i dag ikke er i arbeid kommer i arbeid, og at for å få dette til i størst mulig grad må alle statlige reguleringer av arbeidslivet fjernes. Dette må til for at også de som i dag er utenfor arbeisdlivet ikke bare skal skape verdier og kunne forsørge seg selv, men også for at disse som nå er utenfor skal kunne få respekt - og selvsrespekt.