De siste ukers terrorangrep - vellykkede og mislykkede, ofte utført av eller planlagt av militante muslimer og imamer som lever trygt på trygd eller statsstøtte (gitt til deres menigheter) i land i Vest-Europa - har endelig ført til at enkelte personer i ansvarlige stillinger innen administrasjon og politi har begynt å våkne opp. I Italia, Frankrike og England har man nå begynt å se alvorlig på islamske miljøer, og man er i ferd med å innføre lovbestemmelser som innebærer at man kan hindre nye terrorangrep.

Disse nye lovbestemmelsene møter selvsagt motstand hos mange intellektuelle. I Norge har f.eks. Guri Hjeltenes i VG sagt at ytringsfriheten først settes på prøve når man møter meninger og holdninger man er dypt uenig i, og at man bør være på vakt overfor de autoritære tendenser i folkedypet - og med autoritære tendenser mener hun de tendenser som innebærer begrensinger av «ytringsfriheten» for imamer og militante muslimer som vil underlegge Vesten islamsk lov.

Hva slags lover er det snakk om? Vi siterer en omtale av et engelsk forslag fra www.document.no 1/8.

"The prime minister last week agreed in principle with opposition party leaders that three new terrorist offences will be rushed on to the statute book. They will outlaw “acts preparatory to terrorism", “indirect incitement to terrorism" and “providing or receiving terrorism training". No longer, for example, should radical clerics be able to post extremist propaganda on websites and praise attacks such as the London bombings with impunity."

Vi støtter ideene bak dette forslaget, og et forslag som dette er ikke i strid med ytringsfriheten.

Nok et sitat fra England (og som vi har hentet fra www.document.no) som illustrerer noe av bakgrunnen for forslaget.

"On July 8 the widely read Muslim Weekly, based in London, published an article suggesting that Muslims should strive to gain political and military power over non-Muslims and that warfare was obligatory for all Muslims."

Man må ikke glemme at bin Laden erklærte krig mot Vesten midt på 90-tallet, og at det er hans sympatisører og støttespillere som kommer med slike oppfordringer. Kan et land som er under angrep la fiendens støttespillere drive propaganda for fienden på eget territorium? Kan et land la personer som sympatiserer med fienden planglegge vold og terror mot den egne befolkningen og la være å gripe inn av hensyn til (en misforstått oppfatning av) ytringsfriheten? Et land som handler slik er dømt til undergang. Hvis Vesten fortsetter å være passiv overfor den trusselen som militant islam er, vil vi alle sammen om ikke lenge være underlagt sharia og da vil vi hverken ha frihet eller velstand.

I tider som disse bør vi være oppmerksom på hva den store historikeren Arnold Toynbee sa: "History teaches us that when a barbarian culture confronts a sleeping culture, the barbarian always wins." Vesten har sovet. Det gjenstår å se om de siste ti års terrorangrep, utført av militante muslimer, og som har rammet Frankrike, USA, Indonesia, Spania og England, og som også i enda større grad stadig rammer vanlige muslimer i muslimske land, får våre ledere og våre befolkninger til å våkne opp.

Men tilbake til ytringsfriheten: Det virker som om intellektuelle ikke er klar over hva ytringsfrihet er. De tror at det å oppfordre til kriminelle handlinger, og å komme med reelle trusler, er handlinger som beskyttes av ytringsfriheten. Slik er det ikke.

Ytringsfrihet innebærer retten til å gi uttrykk for de meninger man måtte ønske. Det er altså meninger man fritt kan ytre - ytringsfrihet er ikke retten til å si hva som måtte falle en inn. F.eks. kan man ikke under beskyttelse av retten til ytringsfrihet uten videre komme med oppfordring til kriminelle handlinger (med kriminelle handlinger mener vi handlinger som krenker individers rettigheter). Man kan heller ikke under beskyttelse av retten til ytringsfrihet fremsette reelle trusler.

Så lenge de nye lovene som er på trappene kun har som formål å gjøre det vanskeligere for personer å oppfordre til og planlegge terrorhandlinger, støtter DLF disse lovene. Disse lovene er ikke i strid med prinsippet om full ytringsfrihet, som DLF selvsagt støtter.