Dagens regler for fordeling av barn ved skilsmisse/samlivsbrudd, både mht tid og økonomi, er sterkt urettferdige. Dagbladet har de siste dager skrevet om flere saker som illustrerer det faktum at i slike tilfeller kommer faren kom svært dårlig ut:

Da faren spurte hvilke rettigheter han hadde fikk han følgende svar av myndighetene: Ingen.

Dagbladet skriver at "skilte foreldre taper flere titusener i året hvis de velger delt omsorg for barna. Etter oppslaget er Dagbladet blitt kontaktet av en mengde oppgitte mødre og fedre, som har fortalt sin historie. Blant dem [sic] en e-post fra fortvilt far, som opplevde et mareritt da han flyttet fra samboeren i 2003:

- Vi har to små barn sammen, og ble enige om å dele fullt på omsorgen for dem. Men da hun ble fortalt hvor mye penger hun tapte på det av trygdekontoret, trakk hun seg fra alt. Hun ville ikke gå med på noe mer enn 40- 60-deling, sier mannen (38).

- Dermed fikk hun trippel barnetrygd for de to barna, stønad og skatteklasse to, mens jeg måtte betale bidrag. Hun ville ikke nekte meg delt samvær, men på papiret måtte hun ha hovedomsorgen." (Sitat slutt fra Dagbladet.)

Dagbladet forteller at mannen først nektet å skrive under, men da fikk han en regning fra Statens inkrevingssentral på ubetalte bidrag på 72 000 kroner. Siden mannen ikke hadde noen avtale, ble han belastet maksimalt. Fordi paret ikke hadde vært gift, hadde han ingen rettigheter, sier han til Dagbladet. Han tilføyer: - Jeg har følt at jeg har stanget hodet i veggen hele veien. Et samlivsbrudd er ille nok, men at reglene skal gjøre det så vanskelig, er utrolig, sier han.

DLF går inn for at ved skilsmisse eller samlivsbrudd mellom et foreldrepar skal foreldrenes samværstid med barna i utgangspunktet fordeles likt mellom dem. Det samme prinsippet gjelder også deling av ansvaret for økonomien; i utgangspunktet skal reglene ikke favorisere noen av foreldrene. Mao., de av dagens regler som sterkt favoriserer moren må avvikles og erstattes av kjønnsnøytrale regler.