I mange år hadde norske sykehus store problemer. Politikerne trodde at løsningen lå i å overføre dem fra fylkeskommunene til staten, og dette ble gjort for noen få år siden - "sykehusreformen" blir denne overføringen kalt.

Hvordan har dette gått? En artikkel i dagens Aftenposten sier noe om dagens situasjon, og det er fra denne artikkelen vi har hentet dagens overskrift.

Vi siterer fra Aftenposten: "Sykehusenes økonomi er blitt verre og verre siden sykehusreformen. Målet om langsiktig økonomisk balanse er fjernere enn noen gang. "

Etter reformen går det altså verre og verre.

Vi siterer videre fra Aftenposten: "Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten går langt i å si at Stortingets mål om at sykehusene skal gå i økonomisk balanse i 2006 er urealistisk. Sykehusene sliter med store oppsamlede underskudd, økt gjeld og svekket evne til å betale løpende regninger. Dette slår Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten fast i sin første årsrapport noensinne. Utvalgets jobb er å ta temperaturen på og tallfeste sykehusenes aktivitet og økonomi. ...

Det har ikke hjulpet at Stortinget har utsatt dette kravet fire ganger. Tvert imot har det bidratt til ustabile rammevilkår. Sykehusøkonomien har forverret seg kraftig de tre siste årene, fastslår utvalget, som ledes av professor i helseøkonomi Jon Magnussen. ...

Dette er utvalgets bekymringer i forhold til "langsiktig balanse mellom inntekter og kostnader":

* Oppsamlede underskudd øker og tilsvarer om lag 7 prosent av helseforetakenes inntekter.

* Nye investeringer lånefinansieres i stor grad og rentekostnadene vil øke. Samtidig må økte avskrivninger dekkes inn gjennom effektivisering.

* Store utfordringer er knyttet til vedlikehold av eksisterende bygninger.

* Den langsiktige gjelden øker og likviditeten (løpende tilgang på kontanter) forverres.

- Samlet betyr dette at helseforetakene innenfor sine rammer må finne rom for å betjene økte lånekostnader, samtidig som de skal drive i balanse og på sikt dekke inn oppsamlet underskudd på 4,7 milliarder kroner, skriver utvalget.

De to siste årene har sykehusene notert underskudd på rundt 2 milliarder kroner. Dersom sykehusene ikke får mer penger av Stortinget, må de neste år bruke 2 milliarder mindre enn i 2004." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

DLF ønsker en helt annen organsiering enn dagens. Vi vil ha en modell basert på realisme, en modell som er basert på at alle helseinstitusjoner er provate uten offentlig inblnading, og vi vil at den enkelte kjøper forsikringer som skal dekke uventet store utgifter i forbindelse med kostabre lege- eller sykehusbehandling.

Dette er en realistisk modell, i sterk motsetning til dagens modell, som er basert på lite annet enn virkelighetsfjern ønsketenkning.

Vi sitere fra kapitlet om Helsevesenet i vårt program:

"DLF mener at problemene i helsevesenet kan løses ved at hele feltet privatiseres: alle sykehus bør bli private, og alle helseforsikringer bør overtas av private forsikringsselskaper. Dessuten må alle restriksjoner som hindrer opprettelsen av private sykehus avvikles; DLF tar sterk avstand fra den politikk som har som formål å hindre private i å helbrede syke.
...

Enhver bør da tegne en forsikring som skal dekke hans utgifter ved lege- og sykehusbehandling. En slik ordning vil være langt mer rettferdig enn dagens ordning: forsikringspremier i et privat system er avhengige av risiko. Ved å leve sunt (ved ikke å røyke, ved å ha riktig kosthold, ved å trimme i riktige mengder) vil man sterkt redusere sannsynligheten for å bli syk, og man vil derfor kunne slippe unna med en lavere sykeforsikringspremie. Lever man usunt (hvis man røyker, aldri trimmer, spiser usunt), vil man måtte betale en høyere forsikringspremie. (Enkle tester kan avgjøre hvor sunt en person lever, og forsikringsselskapene kan enkelt bruke slike for å fastsette størrelsen på forsikringspremien.)

En slik ordning er rettferdig, og den vil også påvirke folk til å leve sunnere. Dagens ordning innebærer at størrelsen på forsikringspremien er avhengig kun av en ting: den inntekten man har, og dette er meningsløst. Dessuten finnes det i dagens helsevesen intet effektivt forebyggende helsearbeid - kampanjer av typen «Spis frokost hver dag!» koster langt mer enn de smaker. DLF mener at forebyggende helsearbeid er svært viktig; det er bedre å hindre folk i å bli syke enn å helbrede dem etter at de er blitt syke. Dette er også svært kostnadseffektivt. Men reelt forebyggende helsearbeid er uforenlig med dagens «solidariske» modell for helsevesenet."

Som man ser vil DLFs modell gi oss et langt bedre helsevesen enn det vi har i dag.