"Det hjelper lite å ta opp homofiles rettigheter med iranske myndigheter når vi har en så uklar politikk på området selv". Slik er AUF-leder Gry Larsen gjengitt (i et klipp fra Klassekampen) i Dagsavisen 4/8.

Vi skal ikke ta opp hvorvidt Larsen er korrekt gjengitt, vi skal se på den mentaliteten som ligger bak det som er gjengitt. Uansett hva Larsen egentlig sa, så er sitatet meget illustrerende.

Har Norge en uklar politikk ang homofiles rettigheter? Vi tror ikke man kan si det. Vi har en politikk som enkelte er uenig i, men at det er uklar, det er feil. Homofilt samkvem var forbudt ved lov i Norge frem til 1972. Dette var en middelaldersk lov som aldri burde ha vært der, men homofile er ikke diskriminert i lovverket i Norge i dag. Ja, homofile har ikke rett til å inngå ekteskap og å adoptere på samme måte som heterofile, men dette vil nok endres med det første. Ja, dessverre forekommer trakassering av homofile - dessverre finnes det enkelte primitive mennesker som gir uttrykk for sin mangel på selvtillit ved å mobbe homofile. Slikt er ille, men neppe tilstrekkelig til å omfattes av den delen av sitatet som sier at "vi her en uklar politikk på området".

La oss se på situasjonen i Iran, som i sitatet settes opp som omtrent likeverdig med situasjonen i Norge. Iran er et islamistisk diktatur som styres i samsvar med sharia. Sharia innebærer at homofili er forbudt, og det finnes et kolossalt antall eksempler på at i Iran blir homofile henrettet eller drept, og til dels på bestialske måter. Å sammenligne Norge og Iran på dette området er kun noe som de mest innbitte på venstresiden vil gjøre.

"Det hjelper ikke å ta opp forholdet med iranske myndigheter" - dette er nok korrekt. Men er dette en grunn til ikke å ta opp forholdet? Man kan jo ta opp urettferdighet kun for å markere støtte til de som rammes, selv om det på kort sikt ikke har noen konkret effekt.

Men hva er grunnen til at det ikke hjelper å ta opp forholdet? Hjelper det ikke å ta opp at homofili er forbudt og at homofile blir hengt fordi vår kritikk svakkes når mullahene kan si til oss at "dette må jo være greit - dere lar jo ikke homofile par få adoptere?" En slik kritikk fra mullahene vil vel neppe ha noen virkning, og vil ikke svekke en kritikk fra Norge. Grunnen til at kritikk ikke vil hjelp på kort sikt er at Iran er et totalitært tyranni hvor ingen form for ytringsfrihet er tillatt. De i Iran som måtte videreføre vår kritikk av tyranniet vil neppe leve særlig lenge.

Det som er problemet, og som sitatet ikke nevner, er det som er det viktigste: Iran er et totalitært teokratisk tyranni hvor ingen form for kritikk eller avvik fra sharia er tillatt. Iran støtter også terrorgrupper over hele verden, både økonomisk, militært og, viktigst, ideologisk. Irans ledere fører også selv en aggressiv utenrikspolitikk, og har også beskrevet Israel som en kreftsvulst.

Nei, de hjelper kanskje lite å kritisere Iran. Iran er et barbarisk diktatur, og det eneste som ville hjelpe på kort sikt er at diktaturene avsettes med militære midler, men dessverre er noe slikt ikke realistisk med det første. Så vi må nok regne med at avvikere i Iran - personer som ikke lever i samsvar med sharia, vil fortsett å bli henrettet i Irans mange galger og torturkamre.

Til slutt: hva sier dette sitatet om vensteresidens mentalitet? "Det hjelper ikke å ta opp homofiles rettigheter med iranske myndigheter når vi har en så uklar politikk på området selv". Det sier at vi i Vesten ikke skal kritisere barbariske og tyranniske forhold i andre land så lenge vi selv har forhold som ikke er perfekte. Så lenge homofile hos oss ikke på alle felter har fullstendig de samme rettigheter som heterofile, så bør vi ikke kritisere land hvor homofili er forbudt og hvor homofile tortureres og henrettes.

Vi synes at denne holdningen, som er svært utbredt på venstresiden om som det finnes utallige eksempler på er skremmende. Det viser en fullstendig mangel på virkelighetskontakt, og er grovt hensynsløst overfor alle de som lider i tyranner verden over.

I tidligere tider forsvarte, unnskyldte og benektet venstresiden terror, undertrykkelse og fattigdom under Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, m.fl. Disse lederne ble til og med hyllet over store deler av venstresiden. Nå er kommunismen som et ideal død, men i dag har venstresiden funnet nye tyranner å forsvare: i dag forsvarer de reelt sett islamistiske terrorister og diktaturer.

Hvorfor gjør de dette? Dette krever egentlig et svært langt svar, men la oss kort si at venstresiden bygger på visse fundamentale verdier (irrasjonalitet, selvoppofrelse, kollektivisme, politisk styring til helhetens "beste"), og disse verdiene er stikk i strid med Vestens verdier (rasjonalitet, rasjonell egoisme, individualisme, politisk frihet, markedsøkonomi/kapitalisme). Derfor bruker de på venstresioden alle sine krefter på å skade og sverte Vesten, som om de reelle anklagepunktene er mikroskopiske, og på å hylle de regimer som er i samsvar med deres grunnverdier.

Så innhodet i sitatet er ikke overraskende, det er et klinkende klart uttrykk for venstresidens mentalitet.