Nå har også Konkurransetilsynet kastet seg inn i Union-saken - de vil undersøke om Norske Skog, som eier papirfabrikken Union, har brutt Konkurranseloven.
Sakens utgangspunkt er at det er overproduksjon av papir, og Norske Skog vil redusere sin papirproduksjon og legge ned en av sine papirfabrikker. De har fått tilbud fra folk som vil kjøpe fabrikken, men de sier Nei til dette. Ledelsen hevder at dersom papirproduksjonen ved Union fortsetter med andre som eiere, vil det ikke løse noe problem mht overproduksjonen av papir. Ledelsen vil heller ikke selge til en konkurrent da dette vil kunne skape lønnsomhetsproblemer for Union selv på lang sikt. (Dessuten det mulig at det beløp de er tilbudt for Union, ca 100 mill kr, er langt lavere enn det som anlegget er verd, kanskje 5 til 10 ganger så mye.)
Hva har så Konkurransetilsynet med dette å gjøre? En talsmann for tilsynet uttalte på TV2-nyhetene i går at de vil undersøke om Norske Skogs blokkering av videre papirproduksjon er i strid med konkurranseloven, om de misbruker sin markedsmakt, og om de bedriver konkurransebegrensende samarbeid.
Til dette er å si at å redusere papirproduksjonen når det produseres for mye papir er en god ting. Om de ikke vil la en konkurrent overta en del av bedriftens produksjon for på konkurrere med den bedriften de nettopp kjøpe fabrikken fra, må også være en god ting, siden dette vil trygge arbeidsplassene i det som er igjen i Norske Skog bedrifter. Og om de bedriver konkurransebegrensende samarbeid, så viser historien klart at slik samarbeid er forårsaket av et ønske om mer effektiv produksjon, og slikt fører alltid til lavere priser.
DLF er ikke primært opptatt av konkurranse, vi er primært opptatt av frihet. Frihet innbærer at en bedrift kan foreta de disposisjoner den måtte ønske (så lenge de ikke initierer tvang), og all historie viser a jo mer frihet et samfunn har, jo større er velstanden.
Frihet er altså ikke forenlig med slike institusjoner som et Konkurransetilsyn, og DLF vil nedlegge dette. Et Konkurransetilsyn kan ikke gjøre annet enn å fatte beslutninger på et vilkårlig grunnlag. Hva vil det si å misbruke markedsmakt? Er det å selge sine varer billigere enn konkurrentene å misbruke markedsmakt? Er det å gjøre sine varer bedre enn konkurrentenes å misbruke sin markedsmakt? Er det å konkurrere ut en konkurrent å misbruke sin markedsmakt? Er det å samarbeide med en annen produsent for å effektivisere produksjonen å misbruke sin markedsmakt? Det er mulig at Konkurranseloven sier at slikt er misbruk av markedsmakt, men vi er tilhenger av alt dette fordi det er et uttrykk for frihet og fordi at det fører til en mer effektiv produksjon og til billigere varer, noe vi anser som goder.
Union-saken har vært svært avslørende - den har tydelig vist hvor kunnskapsløse og prinsippløse og korttenkte politikerne er. Og nå viser den hvor absurd konkurranselovgivingen er. Så får vi håpe at mange er villige til og i stand til å lære av det som har skjedd.