"I dag Gaza, i morgen Vestebredden, i overmorgen Jerusalem!" Dette uttalte en palestiner i et intervju på TV for noen dager siden. Bakgrunnene var at Israel nå har trukket seg ut av Gaza, og at militante palestinere tolker dette som en seier over Israel, en stat de vil avvikle: med "i overmorgen Jerusalem" mener de at de skal erobre hele Israel.

De militante palestineres mål er å fjerne Israel, en stat militante muslimer omtaler som en kreftsvulst, og kaste jødene på sjøen. Israel omtales som en kreftsvulst fordi den er et demokrati etter vestlig modell med betydelig individuell frihet i et område som ellers er preget av tyranni i ulike former. Den dypeste grunn til hatet mot Israel finer vi i den religion som dominerer i området omkring Israel, islam. Islam er en religion som er uforenlig med frihet, demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet, velstand og kapitalisme - islam er altså en religion som er uforenlig med alt Vesen står for.

En av de mange militante palestinske bevegelsene, Hamas, mobiliserte til seiersmarsj sist lørdag. De hevdet at det var væpnet kamp som hadde kastet Israel ut av Gaza, og de erklærte at kampen skulle pågå til hele Palestina var befridd. Og med hele Palestina mener de hele det nåværende Israel. De advarte også sin egen president Abbas: hvis han skulle forsøke å avvæpne Hamas, ville det bli bråk (selv om "bråk" ikke er et passende uttrykk for den terror som Hamas og likesinnede stadig setter i gang mot sivile israelere, palestinere og andre).

Det som kan ligge i nær fremtid her er en åpen borgerkrig mellom ulike palestinske grupper. Sivile palestinere flest vil opplagt tjene på en fredelig sameksistens med Israel, og i områder hvor den palestinske terroren er stanset (for eksempel av tiltak som Israels sikkerhetsgjerde), der opplever befolkningene på begge sider at det nå endelig er ro. Så det er opplagt noen palestinere som ønsker fred med Israel. Men de militante muslimene ønsker ikke fred, de vil ikke gi seg før det område som de mener en gang var muslimsk, er renset for vantro, dvs. de vil ikke gi seg før jødene er kastet på sjøen. Og mellom de militante gruppene er det også stor uenighet om hvordan krigen mot Israel bør fortsette.

Som nevnt kan det ligge an til en borgerkrig blant palestinerne. De som ønsker en fredelig sameksistens med Israel kan komme i krig med de militante som vil avskaffe Israel. Og her ligger etter vårt syn nøkkelen til å forstå hvorfor Sharon trakk de jødiske bosettere ut av Gaza.

Vi tillater oss å sitere fra vår kommentar fra 14. november 2004: Vi tror dette [en komende borgerkrig på palestinsk side] er en viktig grunn til at den såkalte muren i vår [2004] ble bygget av israelerne; muren skal sørge for ta borgerkrigen ikke rammer israelere. Og vi tror at dette også er grunnen til at Sharon har beordret så mange jødiske bosettere vekk fra de såkalte okkuperte områdene - hvis disse bosetterne hadde blitt værende inne i en sone hvor det pågår full borgerkrig mellom ulike palestinske grupper, så ville dette ført til at de fleste jødiske bosettere ville ha blitt drept." (Sitat slutt.)

Dessverre vil det ikke bli fred i Midt-Østen med det første. Israel er altfor ettergivende overfor de mange bevegelser på palestinsk side som vil ødelegge Israel. Har man en fiende som Hamas & co, må man bekjempe dem så lenge de fortsetter å slåss. Dessverre tror ledere i Isreal (og i alle andre vestlige land) at man kan oppå en fredelig sameksistens med Hamas. Det kan man ikke. Den eneste måten man kan oppnå fred med Hamas på, er å eliminere Hamas. Det er dette Israel bør gjøre. Inntil Hamas (og alle lignende oranisasjoner) er eliminert, vil det være krig i Midt-Østen.