Steven Spielbergs nye film "Klodenes kamp" har i disse dager premiere verden over. Filmen er basert på H. G. Wells’ gamle fortelling om at jorden blir angrepet av marsboere: filmen er en fortelling om å forholde seg til et angrep fra en sterk og farlig fiende. Spielberg har ikke overraskende benyttet anledningen til å si noe om hvordan man bør forholde seg når man blir angrepet av en sterk og farlig fiende.

Filmens hovedpersoner spilles av Tom Cruise og Tim Robbins. Robbins’ karakter er i filmen en som med stor overbevisning hevder at man bør kjempe imot angriperne med militære midler, mens Cruises karakter forsøker bare å gjemme seg og holde seg unna i håp om at angriperne vil trekke seg tilbake. Med det politiske klima som finnes i Hollywood er det ikke annet å vente at i filmen er det det følgende som skjer: marsboerne trekker seg tilbake, Robbins’ karakter blir drept, mens Cruises karakter overlever og "lives happily ever after".

Det som kommer til uttrykk i filmen er selvsagt Spielbergs - og Hollywoods - syn på den krig som USA nå er involvert i. Det Spielberg & co ønsker er at USA ikke skal kjempe imot, men bare skal holde ut angrepene, og så vente og håpe at angrepene etter hvert opphører.

Spielberg sa på en pressekonferanse noen dager før premieren at Klodenes kamp er en parallell til 11. september, og fungerer som et prisme gjennom hvilket man kan se 11. september, krigen mot terror og USAs tilstedeværelse i Irak.

Manusforfatter David Koepp var i et intervju i Chicago Sun-Times like eksplisitt om filmens politiske vinkling: “Certainly, there are a lot of political undertones and overtones. The political tones of this movie will emerge for themselves. In the '50s, 'War of the Worlds' was, 'My God, the commies are coming to get us.' Now it's about fear of terrorism. In other parts of the world, the new movie will be fear of American invasion. It will be clearly about the Iraq war for them".

Det syn som Spielberg gir uttrykk for er det som er vanlig i store deler av det som ofte betegnes som intellektuelle miljøer. Det vanlige syn der er altså at Vesten og USA ikke skal forsvare seg mot de terrorangrepene som militante muslimer har stått for i en årrekke. Det er klart at disse militante muslimene eksplisitt har erklært direkte krig mot USA og Vesten - se Osama bin Ladens krigserklæring fra 1996, og det er klart at regjeringene i en rekke muslimske land, først og fremst Iran, har støttet disse angrepene.

Vårt syn er at Vesten må forsvare seg mot disse angrepene med alle nødvendige militære midler. Vi er glade for at Spielberg og hans meningsfeller ikke laget tilsvarende filmer på 30-tallet - de ville oppfordringen vært at Vesten måtte finne seg i angrepene fra Nazi-Tyskland og holde ut til nazistene hadde gitt opp og trukket seg tilbake. Men sannheten er at nazistene ikke ville ha trukket seg tilbake, og vi ville i dag levd under nazisimen. Likeledes vil heller ikke de militante muslimene trekke seg tilbake. De militante muslimene har som mål å ta alt land i verden tilbake fra de vantro og sørge for at disse områdene blir underlagt Allahs lov. Å tro, som Speilberg & co, gjør, at disse etter hvert vil trekke seg tilbake, er utrykk for en naivitet som bokstavelig er livsfarlig. Hvis Spielberg & co får det so, de vil, vil vi alle om ikke lenge leve under sharia: kvinnene vil gå i burka, homofile vil bli henrettet, all ytringsfrihet vil bli opphevet, all frihet vil forsvinne og da vil all velstand forsvinne, det eneste studium som vil være tillatt vil være studier i Koranen, Hadtih, og lignende. Kort sagt: Hvis vi ikke kjemper tilbake mot de militante muslimene og de land som støtter dem, vil det gå nedenom og hjem.