Det er mye man kunne si om forløpet til G8-toppmøtet i Gleneagles, Skottland, 6. - 8. juli. Var konsertene med et stort knippe av verdens toppmusikere først og fremst et PR-stunt for veletablerte og svært rike artister? Var deltagerne i de store demonstrasjonene kun den vanlige alliansen av virkelighetsfjerne drømmere og kyniske pøbler? Var slagordet - "make poverty history!" - mer innholdsrikt enn et ønske om god jul og godt nytt år?

Vi skal ikke si så mye om om dette. Vi skal kun kort kommentere to ting: Demonstrantenes og slagordenes implisitte syn på verden, hva G8-lederne virkelig kan gjøre.

Demonstrantene, i hvert fall de mer vokale av dem, tror virkelig at politikere kan løse store verdensproblemer på 1-2-3: de tror virkelig at bare ved å fatte noen vedtak så kan fattigdommen i Afrika avskaffes.

Selvsagt er det ikke slik. Problemene i Afrika, som er enorme og som fører til at titusener av mennesker dør hver eneste dag, kommer i hovedsak av en eneste ting: i de fattige landene er det ingen respekt for individers rettigheter. Og denne manglende respekten er utbredt i befolkningene, og det er derfor at landene i Afrika for det meste er diktaturer, at det stadig er kriger mellom land og i land mellom stammer/grupper, og at det overalt er utbredt korrupsjon.

Dette er i store trekk årsaken til fattigdommen og nøden i Afrika. Løsningen da er ikke at lederne i de rike land fatter noen vedtak, løsningen ligger i at befolkningen i Afrika må lære seg å respektere individers rettigheter. Ja, selvsagt er det svært langt frem dit, men det beste Vesten kunne gjøre er å lære opp Afrikas befolkning, først og fremst gjennom skolesystemet, om individers rettigheter, og det som blir resultatet av respekt for individers rettigheter: markedsøkonomi, som igjen er den eneste måten å skape utbredt velstand.

Dessverre er mange av lederne i dagens Afrika utdannet, om man kan kalle det det, ved de beste universiteter i Frankrike, England og USA, og det de da har lært om hvordan land bør styres er kun sosialisme. Dette er en viktig grunn til at Afrika i så stor grad er preget av nød, krig, sult og fattigdom.

Slike enorme problemer kan altså ikke rettes opp på 1-2-3 av lederne i de rike land.

Men det er faktisk noe lederne i de rike land kan vedta, og som vil være til betydelig hjelp. De kan vedta å droppe all u-hjelp til de fattige land, de kan vedta å avvikle alle subsidier til eget landbruk, de kan avvikle alle tollmurer mot de fattige land, de kan tillate folk fra u-landene å komme hit og arbeide, og de kan si ja til det som nå i Norge kalles sosial dumping.

Dersom u-hjelpen droppes vil det føre til at næringslivet i mottakerlandene slipper å konkurrere med gratis varer fra i-land, og de næringsdrivende slipper å se at enkelte av dem (de som har forbindelser med regjeringene eller hjelpeorganisasjonene) får store fordeler siden de mottar gratis midler fra i-landene.

Dersom alle landbrukssubsidier i i-landene avvikles, vil dette føre til at u-landene lettere kan få solgt sine varer i i-landene; u-landene kan da konkurrere på mer like vilkår enn de som finnes i dag. Denne effekten vil også bli forsterket dersom i-landene avvikler all subsidiering av eget landbruk.

Dersom utlendinger kan komme til Vesten for å arbeide, og dersom de tillates å utnytte sine konkurransefortrinn - de kan ikke så mye og derfor kan de heller ikke kreve så høy lønn som "de innfødte" - så vil dette være en stor fordel siden de kan få jobb og tjene penger, og det vil selvsagt også være en stor fordel for de som de jobber for. Jo flere som er i Vesten og arbeider, jo større blir velstanden i Vesten, og jo større blir velstanden for de som arbeider.

Så det er virkelig ting G8-lederne kan vedta og som vil være til stor hjelp. Men vi vil nok tippe at disse tiltakene ikke vil få demonstrantens støtte, demonstrantene fortrekker å komme med intetsigende fjas heller enn å gå inn på realiteter.

Dessverre frykter vi at G8-lederne ikke kommer til å gjøre noe av det som må til for å komme noen skritt nærmere det å "make poverty history".