Mange er imponert over den handlekraft som helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen har vist i forbindelse med legionella-utbruddet for noen dager siden (se vår kommentar 25. mai).

Som kjent krevet han, i et krav fremsatt fredag 27. mai, at alle kjøletårn skulle renses innen utgangen av mai, dvs. i løpet av mindre enn en uke, og de som da ikke var renset skulle stenges og de ansvarlige skulle straffes.

Slik handlekraft virker imponerende på mange. Men la oss sjekke fakta. Å rense kjøletårn er noe som krever fagfolk, og siden det er svært mange kjøletårn omkring, så ville nok disse fagfolkene være vanskelige å få tak i, spesielt i en periode som starter en fredag og slutter på en mandag. Dessuten kreves det spesielle kjemikalier for å rense disse kjøletårnene, og disse kan nok også være vanskelige å få tak i i en periode hvor alle kjøletårn over hele landet plutselig skal renses.

Og nå er fristen ute - og hvor mange av de ansvarlige vil bli satt under etterforskning? Skal vi våge et tips her vil vi tippe at antallet blir null.

Men denne statsråden har også tidligere vist tilsvarende handlekraft. For tre år siden støttet han aktivt loven om kvotering av kvinner til bedrifters styrer. Da lovet han å møte opp på generalforsamlinger i bedrifter med stor statlig eierandel for å stemme inn kvinner i styrene. Selvsagt møtte han ikke frem på en eneste generalforsamling.

Så det som imponerer publikum er ord og prat og tomme trusler. Hvorvidt konkret handling følger opp pratet spiller visst ingen rolle.

Så det er altså dette som regnes som en handlekraftig politiker: en som farer med stor ord og ingen handling. Og vi ser jo alle hvordan der går med samfunnet omkring oss.