Forslaget til EU-grunnlov har fått to klare Nei i folkeavstemningene i Frankrike og Nederland. Hvorfor? Dette er en traktat som hele den politiske elite i EU har satset sterkt på, og allikevel sa franskmenn og nederlendere et klart Nei.

Det er mange grunner til dette, og en dyptpløyende analyse kan vi ikke få plass til i en kort nyhetskommentar. Men vi skal nevne noen få punkter:

1) Befolkningen i Europa føler seg overkjør av byråkrati og en ovenfra-og-nedad-holdning fra den politiske elite. Folk liker ikke å bli styrt og dirigert i minste detalj, og franskmenns og nederlenderes klare Nei var et Nei til politikerstyring.

La oss se kort på grunnlovsforsalget: Forslaget var på ca 250 sider, mens den norske grunnloven er på ca 15 - og det er dette som er et passende omfang for en grunnlov. Blant de mer spesielle bestemmelsene er at grunnloven beskytter "'the physical and moral integrity of sportsmen and sportswomen", og at det etableres en rett til "'social and housing assistance" tilstrekkelig for "decent existence". Skal slikt gjennomføres må det etableres direktorater og byråkratier og maktapparater som skal gjennomføre disse rettighetene, noe som gjør skattene enda høyere og byråkratiet enda mer ugjennomtrengelig.

2) Mange liker ikke det økte innslag av muslimske innvandrere i mange store byer i Europa. De sa Nei fordi politikerne ikke bare har ført en politikk som har vært velvillig overfor slike innvandrere, men også fordi politikerne har ført en politikk som direkte har subsidiert innvandring.

Innvandringen har ført til til dels store problemer, og folk flest har med all rett merket at dagens politikere ikke bryr seg om de problemer dette skaper. (Pim Fortyn tok opp slike spørsmål, og vi vet at han ble meget populær blant folk flest. Og han ble drept i et attentat.)

3) Mange europeere frykter også det de tror er den økende kapitalisme og frihandel som EU står for; de tror at mer styring kan løse problemene. Denne oppfatningen er feil, og den er i strid med punkt nr 1 ovenfor, men dette kommer av at folk dessverre er svært ulogiske. La meg også ha nevnt at franskmenn la størst vekt på motstand not frihandel, mens nederlendere la størst vekt på den økende byråkratisering.

EU står ikke for frihandel og kapitalisme. EU er en sosialdemokratisk institusjon som sterkt vil regulere all handel og produksjon innen EU, og som vil beskytte EUs produsenter mot produsenter utenfor EU - EU er primært en tollunion. (Vi nordmenn ser dette tydelig i EUs holdning overfor norsk laks.)

Så de som går imot EU og EU-grunnloven fordi de tror det innebærer for mye markedsøkonomi, de er nok i beste fall ikke særlig godt oppdatert på hva som foregår.

4) Kanskje mange sa Nei fordi de frykter det muslimske Tyrkia som medlem av EU.

5) Kanskje enkelte stemte Nei fordi de er imot forsøket på å gjøre Europa om til et alternativ til USA under fransk ledelse.

6) Det er verd å legge merke til Chirac og Scrøder, som var de som sterkest motarbeidet USA og de alliertes frigjøring av Irak, begge nå har gått på kraftige nederlag fra velgerne (Schrøder dog kun i et lokalvalg i Tyskland).

7) Grunnloven legger også opp til en felles europeisk utenrikspolitikk, bl.a. med en utenriksminisiter for hele EU. Mange er naturlig nok skeptiske til dette.

DLF er tilfreds med at det ble Nei. EU er en sosialdemokratsikk, gjennomregulert superbyråkratisk statsdannelse, og det kan ikke bringe noe godt med seg. Kun stor grad av frihet kan gi velstand, og EU står ikke for frihet. DLF går imot norsk medlemskap i EU; vi vil erklære Norge som et ensidig frihandelsområde, og dette vil gi stor vekst og velstand i Norge, og vi anser dette som et gode.