"Hvorfor er mennene på Slemdal slanke, høye og sunne, mens levealderen på Grønland er på samme nivå som i Albania?"

Dette spørsmålet stilte Aftenposten i en artikkel for et par dager siden, og artikkelen utdyper slik:

"Ulikhetene i dødelighet og alvorlig sykdom mellom øst og vest i Oslo er like store i dag som for 100 år siden. I enkelte bydeler på østkanten er levealderen like kort som i Europas aller fattigste land. Denne deprimerende status for folkehelsen i hovedstaden går frem av utkastet til "Folkehelseprogram for Oslo 2005-2008".

Statistikken, som viser de geografiske helseforskjellene i Oslo, gir grunn til refleksjon. For det har ikke gått som folkehelseeksperter og politikere har håpet: At mindre forurensende industri, gode sanitærforhold, varme boliger, vaksinasjonsprogrammer, kostholdsopplæring og billig appelsinjuice ville føre til at god helse og langt liv ble likelig fordelt i befolkningen. Sammenhengen mellom personlig økonomi og sosial status, og sykelighet og tidlig død, er like sterk som før." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Hva vil myndighetene gjøre med dette? Det som foreslås er inntektsutjamning og massive opplysningskampanjer. Denne oppfordringen kommer fra en SV-er, og vi kan da regne med at alle partiene fra FrP til SV vil støtte ideen. Vi siterer fra SV-eren:

"Er en jevnere inntektsfordeling i Oslo nøkkelen til å forbedre helse og livskvalitet i de indre østlige bydelene? Det er opptil 12 års forskjell i levealder mellom bydelene i Oslo. En bør nå rette et sterkere fokus på fordelingspolitikken som årsak til slike forskjeller." Rapporten «Oslo-helsa» viste nylig at i Oslo indre øst har menn en forventet levealder ved fødselen på 68,7 år, 7,3 år lavere enn i de ytre vestlige bydelene

Rapporten viser også at forskjellene i dødelighet har sammenheng med tilsvarende forskjeller i helseskadelig atferd («livsstil»). Bosatte i indre øst både røyker mer, er mindre fysisk aktive og mer overvektige. Blant annet på bakgrunn av disse forskjellene i livsstil, anbefaler rapporten en massestrategi rettet mot en sunnere livsstil og et bedre fysisk miljø, spesielt i lavstatusbydelene, som det viktigste forebyggende tiltak. Inntektsforskjellene påvirker også levealderen til befolkningen som helhet. Det er samfunnene som har minst inntektsforskjeller som også har den høyeste levealderen. Det er ikke de absolutte forskjellene mellom folk som lenger har betydning i det moderne velstandssamfunnet men snarere de relative forskjellene.

Store inntektsforskjeller skaper ikke bare avstand i økonomisk forstand, men også en sosial og kulturell avstand." (Sitat slutt fra SV-eren.)

Man kan stille seg spørsmålet om disse menneskene som uttaler seg har noen virkelighetskontakt overhodet. Forklaringen av forskjellene i levealder og helse mellom Øst og Vest er som følger. De ressurssterke vet hvordan man skal leve godt: sunt kosthold, trim, moderat inntak av rusgifter, etc. Siden disse er ressurssterke klarer de gjerne bedre å skaffe seg gode jobber som gir høye inntekter, og derved kan de skaffe seg bedre boliger. Og disse boligene ligger gjerne i Vest. Det er derfor levealderen og helsetilstanden er bedre i Vest enn i Øst. Dette nevnes aldri når avisene skriver om dette temaet.

Legg også merke til følgende, også gjengitt over: "[b]Ulikhetene[/b] i dødelighet og alvorlig sykdom mellom øst og vest i Oslo er like store i dag som for 100 år siden. ... For det har ikke gått som folkehelseeksperter og politikere har håpet [Når har politiske tiltak ført til det initiativtagerne hadde håpet? Aldri.]: At mindre forurensende industri, gode sanitærforhold, varme boliger, vaksinasjonsprogrammer, kostholdsopplæring og billig appelsinjuice ville føre til at god helse og langt liv [b]ble likelig fordelt [/b]i befolkningen."

Hvorvidt helsen er blitt bedre blir ikke nevnt. Skribenten er kun opptatt av utjamning av forskjeller, ikke av forbedringer. Vi synes denne vinklingen er grovt umoralsk - antagelig ville skribenten vært tilfreds hvis de grupper som hadde best helse for 100 år siden nå hadde fått dårligere helse og var på samme nivå som de som hadde dårligst helse - da ville jo utjamningen være oppnådd, da ville jo "helse og et langt liv være likelig fordelt".

Og la oss også kommentere Aftenpostens overskrift: "Helsefarlige Østkanten". Det er ikke Østkanten som er farlig, det som er farlig er den livsstilen som mange på Østkanten har. (I en artikkel om det samme tema for noen år siden ble det også sagt at man kunne øke sin forventede levealder dersom man flyttet fra Østkanten til Vestkanten. Dette er det rene sprøyt - det som vil øke ens forventede levealder er en omlegging av livsstilen, ikke et skifte av postadresse.)

Hva kan man da gjøre for å bedre helsetilstanden i Øst? Det har vist seg at de offentlige kampanjer som hittil har vært ført ikke har hatt noen virkning. Nye kampanjer vil derfor heller ikke ha noen virkning. De som ikke er så ressurssterke vil fortsette å spise mye kjøtt, spise lite frukt og grønnsaker, trimme lite og røyke og drikke mye, og kanskje også bruke andre rusgifter - dette vil de fortsette med uansett hvor mange helsekampanjer myndighetene setter i gang.

Disse menneskene er lite villige til å legge om sin livsstil - og dette har de også all rett til. Hvis de heller vil ha pølse med poteter og et kort liv fylt med sykdom heller enn grønnsakragu og et langt og friskt liv, så er dette deres valg.

Men det all erfaring viser er at økende velstand også fører til bedre helse generelt. Dersom den generelle velstanden i samfunnet blir bedre, vil folk flest leve lenger og være mindre syke. Så løsningen er ikke statlige opplysningskampanjer og inntektsutjamning, slike ting vil bare gjøre vondt verre fordi det medfører en generell velstandsreduksjon, noe som muligens vil utjevne forskjellene i levealder, men som vil gjøre dette på bekostning av de grupper som i dag har best helse.

Det som kan gjøre helsen bedre er som sagt en velstandsøkning, og for å få dette til må man ha et mest mulig fritt samfunn. Så kun frihet vil gi bedre helse.