Hvem blir statsminister etter valget? Det er det ikke så lett å si, men det er lett å si at ikke blir Kjell Magne Bondevik.

Som kjent har FrPs leder Carl I Hagen gått ut og sagt at FrP, som pga. sin størrelse er en nødvendig basis for enhver ikke-sosialistisk regjering, ikke vil støtte en regjering hvor Bondevik er statsminister.

Hvis ikke-sosialistene vinner valget og Bondevikregjeringen ikke går av, vil Hagen rette et mistillitsforslag mot regjeringen, og med FrP og sosialistenes stemmer vil dette få flertall. Så det er ingen til om at Bondevik ikke vil fortsette som statsminister etter valget.

Men hva er bakgrunnen for Hagens utspill? Siden ca 1990 har Hagen gjort alt han har kunnet for å bli oppfattet som seriøs og pålitelig av de andre partiene. Hans mål er at FrP skal komme inn i en regjering. Hagen har derfor gjentatte ganger skifter kurs for FrP, og han har samarbeider med alle, til og med med SV (Barnehaveforliket for et par år siden). Hagen har omtalt FrP som Gerhardsens rette arvtager, og han har omtalt Høyre som et ekstremt høyreparti (fordi Høyre i en valgkamp vill gi større skattelettelser enn FrP.) Hagen har også sagt at FrP hører hjemme melom Høyre og Ap på den politiske skala.

Selv om Hagen er de siste tiårs desidert dyktigste politiker, er han blottet for politiske prinsipper. Hagen har ett ønske: å gjøre FrP stort og seriøst og så ansvarlig at det kan komme med i regjeringen. Den andre betydelige politiker i Norge de siste tiår er ingen andre enn Kjell Magne Bondevik. Og Bondevik er sterkt negativ innstilt til FrP. For å blidgjøre Bondevik har Hagen ikek bare støttet han regjering, Hagen har til og med snudd FrPs opprinnelige syn om u-hjelp: FrP er nå blitt tilhenger av u-hjelp. Men det har ikke hjulpet; Bondevik er fortsatt sterkt imot at FrP skal komme med i en regjering. (At også Venstre er imot at FrPs skal delta i en regjering er pga Venstres størrelse uinteressant, og Høyre våger aldri i noen sak, og heller ikke på dette spørsmålet, å ta et klart standpunkt og stå fast på det.)

Siden omkring 1990 har FrP vært et sosialdemokratisk parti på samme måte som alle de andre stortingspartiene. Partiene er sosialdemokratiske fordi de alle er tilhengere av et høyt skattenivå, store overføringer og at staten skal ta seg av alt som er viktig (skole, helse, pensjoner, etc.). Ja, FrP har skifter kurs en del ganger, men det har også de andre partiene gjort. I 15 år har altså Hagen gjort sine hoser grønne for å komme med i det virkelig gode selskap. Men de har ikke nyttet. Bondevik vil ikke slippe FrP inn i regjering så lenge han er statsminister. Det Hagen da måtte gjøre var å sikre at Bondevik ikke blir statsminister etter valget, og det har han nå klart.

Hvorfor er Bondevik så negativ til FrP? Jeg vil tro at den eneste grunnen er som følger: Til å begynne med var FrP et parti med en meget uklar profil. Dette viste seg også i valgresultatene, FrP ble kastet ut av Stortinget i 1977 etter å ha kommet inn med fire representanter i 1973. Men utover 80-tallet kom det en slags liberalistisk bølge over Vesten, og Hagen kastet seg på denne bølgen. Dette førte til at utover i 80årene ble FrP et seriøst, liberalistisk parti, og partiet ble stadig sterkere, både i oppslutning og innflydelse. I sin retorikk på TV og i valgprogrammene ga FrP et klart uttrykk for individualistiske synspunkter. (Innad var partiet ikke samlet om dette, men fra utsiden var det få som kunne observere dette.) FrP var ikke konsekvent liberalistisk, men det var ganske liberalistisk.

Liberalismen er en individualistisk ideologi, og på dette punktet skiller den seg 100 % fra alle andre politiske ideologier, som alle er kollektivistiske. Liberalismen innebærer frihet - den enkelte skal ha all rett til å styre sitt liv. Dette passer overhode ikke inn i de andre ideologiene; alle de andre ideologiene sier at det enkelte individ har å innrette seg etter fellesskapets ønsker, slik makthaverne tolker dem. Disse to ideologiene - individualisme og kollektivisme - kan ikke forenes, og de som dannet seg sin oppfatning av FrP på 80-tallet, og som tror at denne oppfatningen fortsatt er korrekt, de vil ikke på noe vis samarbeide formelt med FrP selv i dag. Det er altså derfor Bondevik ikke vil ha FrP inn i sin regjering. Mange forstår ikke Bondeviks motstand mot FrP, og det er fordi de har sin oppfatning av FrP basert på det FrP som har eksistert de siste 15 år. Men Bondeviks oppfatning av FrP er ikke basert dagens FrP, det er basert på det FrP som fantes på 80-tallet.

Og Bondevik vil gjerne fortsette som statsminister etter valget, og dette selv om han ikke tar gjenvalg til Stortinget. (Det er meget uvanlig at statsministeren ikke er valgt inn til Stortinget, det har praktisk talt aldri skjedd tidligere i norgeshistorien at vi har hatt en statsminister som ikke er innvalgt til Stortinget.)

Som sagt er Hagen en mester i det politisk spill. Hans utspill om Bondevik har gitt full uttelling: Hagen fikk oppmerksomhet, noe som er viktig for alle politikere. Bondevik er meget upopulær, og utspillet kan gi uttelling til Hagen ved valget. Dessuten vil utspillet sikre at Bondevik ikke blir statsminister etter valget.

Hvem blir da statsminister? Kanskje Jens Stoltenberg. Kanskje Erna Solberg. Vi vil tippe at det blir en av disse to.

La oss benytte anledningen til å ønske oss et valgresultat, et resultat som vi anser som noenlunde realistisk: Vi håper at Venstre og Senterpartiet faller ut av Stortinget, og at KrF svekkes kraftig (noen dagens meningsmålinger antyder). Et håp om at også SV vil falle ut er neppe realistisk. Vi anser det da mulig at vi kan få en regjering av Høyre og FrP, og med DLF på vippen er dette det beste resultat vi kunne tenke oss. Denne konstellasjonen vil raskt gjøre Norge til et mye bedre land å leve i.