Velferdsstaten er en ordning som innebærer at folk flest skal betale en del av det de tjener til det offentlige, og så skal det offentlige bruke disse pengene på å hjelpe de svake. Resultatet av dette blir naturlig nok at det blir flere og flere svake; det kommer stadig til nye grupper som sier at "her er en svak gruppe, nå dere politikere gi min organisasjon penger slik at disse kan få hjelp".
Og vi må tilstå at vi fortsatt blir overrasket over den kreativitet enkelte viser når det gjeløder å oppdage nye svake grupper som trenger støtte. I Aftenposten i går leste vi om en ny slik svak gruppe som trenger støtte: "eldre filmregissører".
Vi siterer fra Aftenposten: Under overskriften "Vil ha eldrekvote for spillefilm" leser vi følgende: "Hun etterlyser grep som kan sørge for at også veteranene får lage spillefilm. Anja Breien dyrker kortfilmen mens hun venter på å slippe til igjen."
Breiens konkrete forslag lyder slik: "-Hver 50. spillefilm i Norge skal lages av en som er over 50 år. En slik kvotering synes jeg vi bør få. Det vil være en tankevekker, sier den 64 år gamle veteranen blant norske regissørkvinner med et pågående smil, og mener de som rår over filmmidlene vil måtte skjerpe seg for å fylle selv slik en beskjeden kvote, etter at nesten bare yngre regissører har fått råde grunnen de siste årene.- De som styrer må ta et grep. Det er spesielt for Norge at regissører over 50 år ikke får lage film mer. Man glemmer at det også er et voksent publikum der ute."
DLF er imot alle støtteordninger, også støteordninger til kunst, støtteordninger til film, støteordninger til kvinnelige regissører, og støtteordninger til eldre kvinnelige regissører. Vi vil at enhver skal få bruke sine penger til det han måtte ønske, og hvis ingen vil bruke penger på å se eldre kvinnelige filmregissørers filmer, så vil eldre kvinnelige regissører måtte finne noe annet å gjøre.
Vi blir ikke overrasket dersom myndighetene klassifiserer "eldre kvinenlige regissører" som en ny svak gruppe og begyner å gi dem støtte. Men dette vise jo hvor absurd velferdssaten er: alle blir svake. Fra før er folk som reiser kollektivt en svak gruppe, folk som har barn er en svak gruppem, personer som spiser mat er en svak gruppe, bæønder er en sbvak guppe, osv.
DLF vil avvikle alt dette, vi vil avvikle alle støtteordninger og la folk få beholde det de tjener. Den som da ønsker å tjene penger må da arbeide for å skape noe som andre er villige til å kjøpe, og ikke som i dag, overbevise myndighetene om at han representerer en svak gruppe. Enhver burde forstå at det er det første alternativet - at man tjener penger ved å skape noe som andre er villige til å kjøpe - som øker velstanden, og at det andre alternativet - og be om å få tildelt penger som andre har tjent - ødelegger velstand.