Den gamle arbeiderpartihøvding Reiulf Steen oppfordrer «til kamp mot nyliberalismen» i Aftenposten lørdag 16/4.

Men hvordan står det til i Norge i dag etter at sosialdemokratene har styrt i et par mannsaldre? Skolen er i krise - i TIMS- og Pisa-undersøkelsene som testet elevenes kunnskaper i omtrent 60 land ligger Norge bare omtrent midt på treet, enda vi er blant de land som bruker mest penger på dette feltet. Men dette er ikke det eneste problemet i dagens skole: «Over 1500 norske niendeklassinger har fortalt Magasinet [16/4] at de i stadig større grad utøver eller utsettes for grov vold». På andre viktige felter vet vi at pensjonssystemet er et enormt pyramidespill: pr i dag har det påtatt seg forpliktelser på omtrent 4 000 milliarder kr. (I Oljefondet, som enkelte håper vil redde pensjonene, står det kun ca 1/4 av dette.) Kriminaliteten øker stadig (ca 10 drap per år på 60-tallet, nå ca 50 drap per år). Og vi hører stadig redselsberetninger fra folk som har ulike former for helseproblemer, men ikke får hjelp fra helsevesenet.

Arbeidsløsheten i Norge er formelt sett lav, men ca 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder er enten uføretrygdet, førtidspensjonert, eller lever på ulike andre former for offentlig ytelser uten å arbeide. Dette er ille for de som er utenfor arbeidslivet, og det er skadelig for de som arbeider og som må fø på disse uten at de mottar noen gjenytelse. Industripolitikken i dag ser nesten ut til å bestå i at norske nyetableringer skal skje i Estland!

Det er sosialdemokrater som har styrt slik at det er blitt slik: sosialdemokrater vil ha høy skatt på de produktive, de vil ha store ytelser til de som ikke arbeider, de vil ha lave straffer for kriminelle, og de vil ha minst mulig private alternativer, og de private virksomheter blir i stadig sterkere grad bastet og bundet av en flom av offentlige reguleringer.

Etter vårt syn finner vi sosialdemokrater i alle partier fra Høyre til SV. Den sosialdemokratiske politikken de står for er intet annet enn en oppskrift som må resultere i dagens begredelige tilstand, kort beskrevet ovenfor.

Som et alternativ til sosialdemokratiet vil nyliberalistene ha lave skatter og minst mulig statlig innblanding i individers frivillige samkvem: vi vil derfor ha private ordninger og full avtalefrihet innen skole, helse, pensjoner, og arbeidsforhold.

Vil vil ha frivillige ordninger i arbeidslivet, ikke statlige diktat, noe som vil føre til at en langt lavere andel av befolkningen vil bli stående utenfor arbeidslivet. Mer frivillighet vil også føre til mer rettferdige lønninger. Vi vil fjerne alle begrensninger som produktive mennesker idag må leve under, og dette vil føre til en kolossal økning i deres produktivitet. Vi vil ha strenge straffer for reell kriminalitet (innbrudd, tyveri, ran, hærverk, svindel, overfall, drap, voldtekt, etc.), noe som vil føre til en kraftig reduksjon i kriminaliteten vi alle, direkte eller indirekte, rammes av. Vi vil avvikle alle ulover, dvs. vi vil avvikle alle de lover som har andre formål enn å beskytte oss mot kriminelle. Alle disse ulovene som de sosialdemokratiske politikerne vedtar i et stadig økende tempo fører bokstavelig talt til at landet ødes.

At Steen oppfordrer til kamp mot nyliberalismen etter at hans sosialdemokratiske menigfeller har brakt oss inn i den håpløse situasjonen vi er i i dag er som å høre en sjåfør som etter å ha kjørt i venstre grøft legger skylden på passasjeren som for å unngå problemene sa «skal vi komme på rett kurs må du svinge til høyre».