Velferdsstatene i Europa og Amerika er fortsatt sterke, så sterke at de under visse omstendigheter kan diktere utviklingen i andre land. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor land for eksempel mottar omfattende økonomisk hjelp etter en krig. I slike tilfeller vil de rike velferdsstatene organisere mottakerlandene som velferdsstater med en stor offentlig sektor, og med sterke begrensinger på og reguleringer av fredelig privat virksomhet.
I Aftenposten i går, 25/4, skriver Dag Halvorsen følgende om utviklingen i Bosnia etter Dayton-avtalen (denne fredsavtalen, inngått i Dayton, Ohio, i november 1995, avsluttet krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia): "Dayton-avtalen har vist seg å være en katastrofe. 62 % av nasjonalproduktet går til lønninger og administrasjon av et av de mest innviklede og dyre styringssystemene i verden. ... Bosnia er et europeisk protektorat med en absurd styreform som ikke fungerer." Det er velkjent at korrupsjon, kriminalitet, etniske stridigheter, og andre forfallstegn er økende i dette området.
Vi frykter at Europa og USA vil gå den samme veien. På begge disse kontinenter blir dessverre velferdsstatene styrket: skattene øker, flere og flere oppgaver blir overlatt til det offentlige, det kommer flere og flere lover som regulerer selv den minst ting. (I Norge har vi i de siste uker fått utspill om alt fra alkoholinnhold i standard-drinker til forslag om forbud mot å spille bridge for et par hundrelapper. I andre land er utviklingen omtrent like ille).
Nå vil enkelte hevde at situasjonen i det tidligere Jugoslavia var spesiell i og med at landet består av ulike folkegrupper med ulik kultur og ulik religion. Men det er jo tydelig at både Europa og USA er på vei i retning av å bli multikulturelle samfunn. Så vi frykter at den beskrivelsen Halvorsen ga av Bosnia om ikke lenge vil passe både på Europa og USA.
Den som sover godt om nettene er ikke helt klar over hva som er i ferd med å skje.