Den store naturkatastrofen i Asia ser ut til å ha krevet 150 000 menneskeliv. Mange mennesker har i tillegg til å ha mistet nære slektninger og venner også mistet alt de eide: de har mistet sine hus, sine eiendeler, sitt arbeid.

Et enormt antall mennesker står nå bokstavelig talt på bar bakke. I en slik situasjon er det naturlig at mange mennesker som har noe å avse er villige til å hjelpe, og fra alle vestlige land har det siden katastrofen skjedde 2. juledag strømmet inn penger til en rekke ulike hjelpeorganisasjoner. Å gi slik hjelp er selvfølgelig helt moralsk, og er uttrykk for den velvilje som ethvert sivilisert menneske føler overfor andre mennesker som uforskyldt er kommet i en vanskelig situasjon.

Til sammen er det pr i dag kommet inn ca 30 milliarder kroner (dette beløpet inkluderer penger gitt av regjeringene i mange land), et enormt beløp.

Men vi har all grunn til å tro at disse pengene vil bli utdelt på same måte som tradisjonelle hjelpeorganisasjoner deler ut penger. Organisasjoner som deler ut penger og andretyper hjelp som tilsynelatende er gratis vil alltid bli sterkt påvirket av utenforliggende hensyn: sagt på en annen måte: slike organisasjoner vil i for stor grad bruke pengene på de som er ansatt i organisasjonene, og slike organisasjoner vil som regel bli kolossalt preget av byråkrati og korrupsjon.

Så vi kan regne med at i de neste månedene vil det dukke opp utallige lokalkontorer av de store hjelpeorganisasjonene i de land som ble rammet av flodbølgen. Disse vil i beste fall jobbe svært byråkratisk, sakte og ineffektivt. Befolkningen vil måtte stille seg i kø for den minste ting utover å få dekket de elementære behov, og mennesker som tidligere var arbeidsomme og effektive vil nærmest bli dressert inn i en byråkratisk sosialdemokratisk modell. Og i tillegg vil det bli slik det er blitt i alle områder som hjelpeorganisasjonene har fattet interesse for og slått seg ned i: disse områdene vil i enda større grad bli preget av korrupsjon, prostitusjon, og hjelpearbeidernes nedlatende holdning overfor lokalbefolkningen.

Vi vil ikke karakterisere hjelpeinnsatsen på stedet etter flodbølgen som "en ulykke kommer sjelden alene", men vi frykter at Kofi Annan vil få rett i sin spådom om at det vil ta minst ti år å få bygget opp igjen det som er ødelagt. Så tregt vil det gå når organisasjoner av samme type som FN står for hjelpen, og alle hjelpeorganisasjoner er dessverre av samme type.