Tre interessante saker i dagens nyhetsmedier illustrerer samme poeng: 1) Høyre ønsker å samle de fire distriktsavdelingene innen helse-Norge i et statlig organ. 2) En del kommuner ønsker ikke å avvike fra statens satser ang. bemanning i barnehaver. 3) Høyre ønsker å lovbestemme elevers rett til fritt skolevalg. Vi vilført kort si til dette at alt dette er forhold som staten ikke har noe med.

I mange år hørte vi klager over at helse-Norge var svært ineffektivt.: helsekøer, byråkrati, ansvarsfraskrivelser, etc. Dette var mens fylkene drev sykehusene, og alle (unntatt oss) trodde at problemene ville bli løst hvis staten overtok. Nå er helse-Norge delt inn i statlige regioner (Helse-Sør, Helse-Øst, etc.), men som man lett forstår av utspillet fra Høyre er det fortsatt problemer. Høyre vil nå gjøre sentraliseringen enda større, og foreslår at de fire regionene skal samle i én region som skal omfatte hele landet.

Barnehavene blir dyrere og dyrere for kommunene, og en måte å spare på er å redusere på bemanningen, for eksempel å la det samme antall voksne passe flere barn. Men selvsagt er barrehavelærerne imot dette, de vil naturlig nok at det skal være færrest mulig barn per voksen.

Skoleelever ble tidligere plassert i den skolen som lå nærmest deres bosted. Senere ble det lettet på dette, og nå kan elever enkelte steder komme inn på skole etter karakterer, og bostedet spiller liten eller ingen rolle. Her er det bred politisk uenighet, partiene på venstresiden vil selvsagt at elever skal gå på den skole som ligger nærmest der eleven bor, og dermed basta.

Uenigheten og striden i disse spørsmålene er akkurat slik vi liberalister kunne vente, og stikk motsatt av det sosialdemokratene i de andre partiene ventet seg. Sosialdemokratene i Høyre, Ap, FrP, Venstre, Sp, Ap, KrF og SV tror at fellesskapsløsninger løser problemer, men vi vet at offentlige løsninger ikke løser problemer, tvert imot så skaper de problemer, uenighet, strid og synkende kvalitet på de tjenester som tilbys. Det finnes tiår på tiår med entydige erfaringer som bekrefter dette, men det virker som om dette ikke gjør inntrykk på sosialdemokratene.

DLF ønsker altså at skoler, sykehus og barnehaver skal være fullt ut private uten noen form for offentlig regulering, innblanding eller deltagelse. Da kan de involverte - leger, lærere, administratorer, foreldre, pasienter - seg imellom bli enige om de ordninger som skal gjelde på den enkelte skole, den enkelte barnehave og det enkelte sykehus.

Vi er overbevist om at fullt ut private ordninger på disse og alle andre områder (unntatt de legitime statlige primæroppgaver) vil føre til et mer effektivt system, høyere kvalitet på tjenestene, langt mer tilfredse ansatte og langt mer fornøyde brukere. DLFs syn er altså at kun en fullstendig privatisering vil gi reelle løsninger, og at de sosialdemokratiske løsninger som går ut på at alt skal løses innenfor tvungne fellesskap, skaper langt langt flere problemer enn de løser.