Hvis man ikke visste bedre, skulle man tro at "privatisering" går ut på å overføre offentlig virksomhet over til private. Offentlig virksomhet er som kjent basert på at det offentlige bestemmer alt som har med tilbudet å gjøre: pris, kvalitet, mengde, hvem som skal stå for tilbudet, etc., mens privat virksomhet er basert på at de involverte - selger og kjøper - seg imellom blir enige om pris, kvalitet, etc., uten at noen utenforstående blander seg inn.

Men i dag blir "privatisering" brukt om en prosess om går ut på at noe som fullt og helt var offentlig, overlater en liten del av hele produksjonsprosessen til private aktører. For eksempel kan i dag et offentlig sykehus sies å ha blitt privatisert hvis driften av sykehuset overlates til et privat firma, mens det offentlige fortsatt bestemmer sykehusets priser, arbeidsbetingelser for de ansatte, mengden pasienter som skal behandles, hvilke typer pasienter som skal behandles, osv.

Den type privatiseringer som er beskrevet her har det vært mange av i Norge i de siste årene. Det offentlige tilbudet er naturlig nok blitt dårligere og dårligere, og for å hjelpe på dette har noen av våre politikere gått inn for såkalte privatiseringer: en rekke virksomheter er blitt privatisert. Men denne privatiseringen er langt fra reell. En reell privatseiring innbærer at all offentlig innblanding forsvinner. Hvis et sykehus blir privatisert betyr dette at sykehuset selv skal bestemme hvilke tilbud det skal gi, hvilke sykdommer det skal behandle, hvilke kvalifikasjonskrav det setter for sine ansatte, hvilke priser de tar for sine tjenester, osv.

At det hersker stor forvirring om hva privatisering er ser vi i en kommentar i dagens Aftenposten. Anne Hafstad, i en artikkel med tittelen "Privat helse uten styring", hvor hun sier at " det har vært vanskelig å sette fornuftige priser for [tjenester ved] private sykehus." Ja, det er ikke bare vanskelig, det er umulig for utenforstående å sette slike priser. I et fritt marked blir prisene bestemt av markedsmekanismen, dvs. prisene blir bestemt av balansepunktet mellom tilbud og etterspørsel. Alle priser fastsatt på andre måter enn dette vil føre til skjevheter, og at det "privatiserte" sykehusmarked opplever skjevheter når prisene er fastsatt av det offentlige er ikke overraskende. Det som er en smule overraskende er at så mange politikere, byråkrater og aviskommentatorer ikke har kjennskap til dett poenget som burde være helt elementær sosialøkonomi.

Det er kun reelle privatiseringer som kan føre til at det blir en god kvalitet på tilbudene. De privatiseringer som har foregått har alt for ofte gjort vondt verre, og har i tillegg diskreditert den eneste veien til forbedringer som finnes: reelle privatseiringer.

DLF er selvfølgelig tilhenger av reelle privatiseringer av alle varer og tjenester som hører hjemme på det frie marked: vi vil at alt innen skole, sykehus, pensjonsordninger, transport, matvareproduksjon, etc. skal privatisere, Dvs. disse tilbudene skal overføres til private eiere som skal kunne drive disse uten noen form for offentlig innblanding. Det eneste det offentlige skal gjøre i forbindelse med kommersiell virksomhet er å sikre at kontrakter overholdes, og dette skal skje ved at tvister kan bringes inn for et rettsapparat.

Men så lenge vi forstetter den veien politikerne har valgt for oss, går det rett mot stupet. Ved valget til høsten vil det for første gang på lenge være et parti som stiller som er tilhenger av en annen kurs enn den de andre partiene står for, alle de andre partiene som i sin sosialdemokratiske konsensus er enige om praktisk talt alt, og alt de mener vil bringe oss mot stupet. Vil du ha en annen kurs, stem DLF!