Ytringsfrihet - det å kunne si hva man mener uten å risikere å bli utsatt for voldelige angrep fra de som har en annen oppfatning - er et enormt gode. I Vesten har vi i hovedsak hatt full ytringsfrihet de siste århundreder. Ytringsfriheten kom da kristendommen store innflydelse nærmest forsvant i forbindelse med opplysningstiden.

Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for hva man vil av meninger, og inkluderer også retten til å kritisere og latterliggjøre andres meninger, idoler og autoriteter.

Europa har i de siste tiår tatt imot en rekke innvandrere og flyktninger fra områder hvor religioner fortsatt står sterk, og mange av disse menneskene er fortsatt religiøse. Mange av disse vil ikke godta den ytringsfrihet vi har i Vesten; mange av disse bruker vold for å hindre andre i å ytre seg på måter som de ikke liker.

Det siste eksemplet vi har sett på dette er fra England (vi siterer fra www.document.no): "Et teaterstykke om seksuelt misbruk og drap i et sikh-tempel ble tatt av plakaten i Birmingham mandag, etter voldsomme protester fra sikhene i byen."

Stykket, kalt "Bezhti" (som betyr vanære), er skrevet av en ung kvinnelig sikh, Gupreet Kaur Bhatt. Handlingen er lagt til et tempel, og dette har provosert mange sikher. En uke etter premieren samlet 400 sikher utenfor teatret sist lørdag. Dette resulterte i voldelige aksjoner hvor tre politifolk kom til skade.

Teateret begrunner sitt vedtak om å ta stykket av plakaten ved å henvise til voldsepisoder som har skjedd, og faren for mer vold: Lederen ved teateret, Stuart Rogers, var klar på at frykt for liv og helse var eneste grunn: "Sadly, community leaders have been unable to guarantee to us that there will be no repeat of the illegal and violent activities that we witnessed on Saturday"

Det forrige tilfellet av protester fra religiøse mot en ytring var drapet på den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh, begått av islamister etter at han hadde laget en film som muslimer mener er blasfemisk.

Det første tilfellet av begrensinger av ytringsfriheten i Vesten i vår tid var dødsdommen mot Salman Rushdie i 1988, en dødsdom felt over en britisk statsborger av lederen i Iran (de religiøse legger større vekt på idémessige enn på geografiske grenser) fordi han hadde skrevet en blasfemisk roman.

DLF er sterk tilhenger av ytringsfrihet. Retten til å ytre seg må beskyttes, og politiet bør benytte alle midler for å beskytte denne. For å gjøre det helt klart hva vi mener vil vi også si eksplisitt at også det som noen mener er blasfemisk må omfattes av ytringsfriheten.

Etter vårt syn er det en skam at teaterstykket i Birmingham ble tatt av plakaten: politiet burde ha beskyttet alle som var involvert i forestillingen slik at den kunne gå som planlagt. Det er meget illevarslende at en gjeng religiøse kan stanse et kunstnerisk uttrykk. De sikhene som ikke likte dette stykket burde fått vite at de ikke kunne stanse stykket, og hvis de forsøke med vold ville de blitt satt i fengsel. At de klarte å få stanset stykket, vil gjøre det mye enklere neste gang en religiøs gjeng med trusler om vold forsøker å få stanset noe de ikke liker.

DLF er meget urolig over den utviklingen vi nå ser antydninger av: forsvinner ytringsfriheten vil også det siviliserte samfunn forsvinne. Og da er vi på vei tilbake til barbariet.

Den fundamentale årsaken til denne utviklingen er mangel på rasjonalitet i hele den Vestlige kulturen i dag. Denne irrasjonaliteten finnes altså ikke bare hos de religiøse (religion er per definisjon irrasjonell), men også hos våre leder som i sin ettergivenhet overfor religiøse terrorister ikke ser at de ved å gi etter direkte oppmuntrer terroristene.