Denne julen har blitt preget av den enorme tragedien som har rammet landene rundt det indiske hav. Flodbølgen har tatt livet av et ufattelig antall mennesker, og vi må desverre anta at langt fler vil dø av epidemier forårsaket av forurenset drikkevann som følge av ødeleggelsene.

Våre tanker går til ofrene og deres etterlatte, og jeg vil oppfordre alle til å bidra i nødehjelpen ved å sende penger til en av hjelpeorganisasjonene. Vi har ofte kritisert slike organisasjoner i denne spalten, men dette er ikke tiden for å la det stå iveien for ren nødhjelp.

Tragedien fikk et langt større omfang enn om den hadde rammet den industrialiserte verden. Dette skyldes at varslingssystemer mangler og at den lave levestandarden forhindrer bygging av infrastrukturer som er motstandsdyktige mot naturens krefter. Religiøst betinget fatalisme gjør desverre også sitt til at planlegging og krisehåndtering står svakere enn i Vesten.

Når katastrofens ummiddelbare virkninger har lagt seg vil også disse landene trenge vår hjelp til å stå imot miljøbevegelsens anslag mot deres utvikling. "Klimatrusselen" brukes av vestlige ludditer (motstandere av fremskritt) som en brekkstang for å hindre de fattigere land i å utvikle seg til vårt teknologiske og økonomiske nivå. Dette betyr i klartekst at hindres i møte lignende katastrofer i fremtiden. Dette er på sikt en større trussel enn denne julens naturkatastrofe.