La oss tenke oss at et stort antall mennesker skal gå og spise middag, og at de på forhånd har bestemt seg for å ordne dette kollektivt.

Noen vil ha forrett, andre ikke. Noen vil ha biff, andre vil ha lam, noen vil ha fisk, noen er vegetarianere og vil ha salat, bønner og soya. Noen vil ha vin til maten: noen rød, andre hvit, mens enkelte også er avholdsfolk. Til dessert vil noen ha karamellpudding, mens ande vil ha banansplitt. Etc.

Skal dette løses kollektivt, må alle bli enige om å bestille det samme. Som det er lett å se er dette umulig å gjennomføre slik at alle blir fornøyde; har man kollektive løsninger som det eneste alternativ vil alle bli misfornøyde. Istedenfor et hyggelig måltid vil kun de som er flinkest til å få sine ønsker igjennom bli fornøyde, mens alle de andre blir misfornøyde fordi de blir servert noe de ikke vil ha.

I Norge er det en rekke tilbud som er organisert etter den kollektive modellen. En del områder er organisert slik at alle får det samme tilbud, uansett hva deres egne preferanser måtte være: Slik er det innen helsevesenet, innen eldreomsorgen, innen pensjonssystemene, og innen skolen.

La oss her se på det siste eksemplet innen skolen på en kollektiv løsning som alle blir misfornøyde med: KRL-faget. (En fersk artikkel om dette fra Aftenposten ligger her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article915200.ece .)

KRL-faget er et forkynnende kristendomsfag som i dag er obligatorisk i norsk grunnskole. (Det gir seg dog ikke ut for å være forkynnende, det var ment som et økumenisk fag som skulle erstatte det opprinnelige kristendomsfaget, som reelt sett var eksplisitt forkynnende). KRL-faget har medført protester fra foreldre som ikke ønsker at deres barn skal bli utsatt for kristen misjonering i skolen.

Det er etter DLFs syn foreldrenes ansvar å sørge for at deres barn får opplæring, og det er opp til foreldrene selv å bestemme om denne skal være religiøs eller sekulær. Dette er uforenlig med dagens kollektive skoleordning.

DLF tar som eneste parti foreldrenes ansvar på alvor, og vi har derfor som mål å avvikle den kollektive skolemodellen (som vi også vil avvikle alle andre tvungne kollektive modeller som finnes i Norge). Vi vil at skolene skal være private, at de selv skal avgjøre hvilken ideologi de skal representere, og så skal foreldrene velge en skole for sin barn, en skole som er i samsvar med den ideologi foreldrene ønsker at deres barn skal læres opp i.

Vi vil fortrekke at barn læres opp i en skole med et pensum basert på Vestens verdier: sekularitet, rasjonalitet, den videnskapelige metode, individualisme, individuell frihet, markedsøkonomi. Det er disse verdiene DLF står for, og vi mener at kun disse verdiene kan gi basis for et fritt og sivilisert samfunn. Men vi vil ikke tvinge denne modellen på andre; et viktig element i denne modellen er frihet, og de foreldre som ønsker å gi sine barn en religiøs oppdragelse har etter vårt syn all rett til dette - å akseptere at andre vil velge annerledes enn en selv er et viktig aspekt ved frihet.

Men i første omgang bør skolenes selvstendighet økes, valgfriheten må gjøres større, og KRL-faget må gjøres frivillig. Kun dette er i samsvar med individualisme, og kun dette kan gi grunnlag for at de fleste blir fornøyde.