USA og de allierte gikk til angrep på Irak i mars 2003, og etter noen få ukers krig var Iraks hær i realiteten nedkjempet. President Bush erklærte 1/5 at "major combat operations have ended". (De fleste på venstresiden gjengir fortsatt dette utsagnet som om Bush sa at krigen var over, noe som er direkte løgnaktig.)

Selvsagt var det fortsatt små trefninger, og slike fortsatte i mer enn et år, men til tross for dette gikk det ganske bra frem til tidlig sommer 2004: Irak begynte å komme i orden, mange irakere ble mer optimistiske med tanke på fremtiden, elementær økonomisk aktivitet foregikk på en stabil måte, skoler og universiteter fungerte, osv. Det forekom demonstrasjoner mot USAs tilstedeværelse, men stort sett gikk ting fredelig for seg.

Det er i Irak en del islamister, og de ønsker ikke at landet skulle organiseres etter en modell som inneholder betydelige innslag av individuell frihet og markedsøkonomi, islamistene ønsker at Irak skal bli en islamsk republikk; de vil at landet skal styres i samsvar med sharia-lover som innbærer at homofile skal henrettes, at frafalne fra islam skal henrettes, at utro kvinner skal straffes med døden ved steining, at lemlestelse kan benyttes som straffemetode, osv. Iraks egne islamister ble fra mars 2003 supplert med islamister fra andre land som dro til Irak for å kjempe med våpen i hånd mot forsøket på å gjøre om Irak til et land organisert etter en noenlunde vestlig modell med stor respekt for individers rettigheter.

Tidlig på sommeren 2004 ble noen få amerikanske soldaters overgrep mot irakisk fanger i Abu Grahib kjent, og dette var svært skadelig for USAs omdømme. (Disse overgrepene var dog svært svært milde i forhold til de grusomme overgrep som daglig skjedde i meget stort omfang i Iraks fengsler under Saddam Hussein.) Noe etter dette begynte islamister å gjøre mer kraftige opprør mot USAs styrker i byer som Fallujah og Najaf. USA hadde ingen problemer med å bekjempe disse med militære midler, men isteden for å knuse disse opprørene i starten, ble USAs krigføring drevet på en mild og forsiktig måte, i samsvar med en krigsdoktrine som kalles "just war", og som ikke kan gi seier i krig. Når USA i et slag hadde seieren innen rekkevidde, ga de islamistene et tilbud om våpenhvile og forhandlinger. (Ett eksempel her: http://www.theaustralian.news.com.au/common/story_page/0,5744,10468346%255E2703,00.html .) Ledelsen i USA er så naiv at de virkelig tror at islamistene vil delta som et av mange politiske partier i et pluralistisk og demokratisk Irak. (Som så mange andre er USAs ledelse svært uvitende om islamistenes fanatisme og de barbariske ideene de står for.) Islamistene sa selvsagt ja til tilbudet om våpenhvile, hadde de sagt nei ville de ha blitt nedkjempet. USA innstilte da sine krigshandlinger, islamistene omgrupperte og skaffet nye forsyninger av alt fra mannskap til ammunisjon, og fortsatte så å krige. Etter at det nye opprøret igjen var nedkjempet kom USA med nye tilbud om våpenhvile. Dette skjedde flere ganger.

USAs ettergivende holdning førte til at islamister over store deler av Irak fik blod på tann, og opprørene spredde seg både i omfang og antall.

Grunnen til at det nå er svært urolig i Irak er altså at USA ikke slo ned de islamistiske opprørene som begynte enkelte steder tidlig sommeren 2004. Ettergivenheten som USA viste var en direkte oppmuntring til islamistene.

Den eneste løsning nå er at USA og de allierte slår kraftig ned alle kommende opprør. Alle siviliserte land burde støtte USA i dette, både med moralsk støtte og med militære ressurser. Vi ser nå tydelige signaler som viser hvordan et islamistisk styre vil bli: kidnappingene av hjelpearbeidere, sjåfører, tolker, entreprenører som kun har ønsket å hjelpe til med å øke velstanden i Irak, og de grusomme drapene på mange av de kidnappede, viser at USA og Vestens motstandere i Irak er rene barbarer.

USA hadde seieren inne rekkevidde, det var mulig å ta de første skritt mot målet som var å gjøre Irak om til et noenlunde fritt og sivilisert land. Dessverre lot USA islamistiske opprørere få mulighet til å fortsette sine opprør, og dette kan ha ødelagt hele formålet med krigen. Hvordan dette vil ende er ikke godt å si, men den eneste muligheten for å forhindre at Irak blir enten et barbari eller et anarki, er at USA og de allierte slår kraftig ned alle islamistiske opprør.

For å gjenta dette sluttpoenget: Mht Irak står vi nå overfor to alternative sider: én side representerer et forsøk på å innføre et styre etter vestlig modell med valg av ledere, med ytringsfrihet, med religionsfrihet, med en viss markedsøkonomi. Alternativet til dette er et islamistisk styre med Iran og det Taliban-styrte Afghanistans som forbilder. I praksis vil det siste alternative føre til at Irak blir et anarki i mange år fremover.

Vi støtter den første av disse modellene, den som statsminister Allawi http://edition.cnn.com/2004/WORLD/meast/09/23/allawi.transcript/ og hans regjerning nå forsøker å innføre med støtte fra USA, Storbritannia og enkelte andre allierte. Vi konstaterer, uten overraskelse, at venstresiden i denne saken, som alltid tidigere, støtter den siden som representerer diktatur og undertrykkelse. Enkelte på venstresiden omtaler til og med islamistene som frihetskjempere som kjemper imot en amerikansk okkupasjon, noe som er en løgn av så store dimensjoner at man kan lure på om de som sier slikt er riktig vel bevart.

Altså: DLF vil alltid i enhver strid støtte den side som representerer størst grad av frihet. Derfor støtter vi Allawi og USA og de alliertes forsøk på å skape et fritt Irak, men vi konstaterer at USAs krigsinnsats hittil har vært for svak: opprør fra islamister er ikke slått ned som de burde ha blitt. Det er derfor situasjonen i Irak nå ikke er langt bedre enn den er.

.
.
.
.
.
.
.
.

Appendiks om dødstall:
Det sies at mer enn 10 000 irakere er drept etter at USA invaderte Irak i mars 2003. Dette er selvsagt forferdelig, men disse tallene er langt lavere enn det antallet som ble drept pga Saddam Husseins regime. Slike tall er svært usikre, men overslag viser at de siste 15 år Saddam satt ved makten mistet i gjennomsnitt ca 30 000 mennesker livet hvert år pga. Saddam terrorvelde. Vi må også huske på at svært mange av disse 10 000 irakere blir drept direkte eller indirekte av islamister.

Venstresiden er svært opptatt av disse ca 10 000 som har mistet livet i Irak pga. krigen, men vi vil ikke kritisere dem for det. Vi vil dog kritisere dem for at de ikke var interessert i tapstallene under Saddam Hussein, og at de ikke sammenligner dagens tapstall med det antall som mistet live pga Saddam Husseins styre.

USA har mistet mer enn 1000 soldater i denne krigen. Disse tapene ville ha vært langt mindre hvis USA hadde ført en strategi som ikke innebar ettergivelse for islamistene. Dessuten er disse tapstallene langt mindre en de tapstall USA hadde i annen verdenskrig, i Korea-krigen og i Vietnam-krigen. Disse tapstallene må også sees i sammenheng med at USA frem til og med 11. september 2001 mistet mer enn 4000 sivile i terrorangrep utført av islamister.