For noen uker siden møttes de nordiske sosialministre for å diskutere problemet med avgifter på alkohol: siden de er så høye vil mange handle sin sprit i naboland med lavere avgifter: dansker handler i Tyskland, svensker handler i Danmark, nordmenn handler i Sverige. Initiativtager til møtet var den daværende norske sosialminister Dagfinn Høybråten, og på en pressekonferanse etter møtet uttalte han at hans ønske var å etablere en egen nordisk sone med svært høye avgifter på alkohol, noe som måtet innebære at Sverige og Danmark måtte foreta en kraftig økning av sine alkoholavgifter.
Så vidt vi kan huske sa ikke de andre ministrene på denne pressekonferansen noe som sterkt gikk imot Høybråtens ønske. Men nylig kunngjorde svenskene sitt svar på dette initiativet: de setter sine avgifter ned, stikk i strid med Høybråtens ønske.
Mange vil innse at enkelte drikker for mye alkohol, og at dette er et stort problem for vedkommende selv, for vedkommendes familie, for vedkommendes arbeid, og for "samfunnet" slik det er organisert i dag (alle har krav på trygder, behandling for sykdom etc. finansiert av andre - når noen drikker mye alkohol vil dette derfor medføre at andre påtvinges større utgifter). De som er enige med Høybråten mener at alle de skadelige effektene, og byrdene som legges på andre, legitimerer at staten forsøker å tvinge folk til å drikke mindre: Å kreve at de som kjøper sprit skal betale store beløp til det offentlige er et tvangmessig forsøk på å få dem til å drikke mindre.
Vi har et annet syn på dette problemet. Vi er tilhenger av frihet, og dette innebærer at individer har all rett til å gjøre hva de måtte ønske av fredelige (dvs. ikke rettighetskrenkende) handlinger. Å drikke sprit og å innta andre rusgifter er ikke rettighetskrenkende, og bør derfor være tillatt for voksne.
Hva så med de medfølgende problemer? Man må være klar over at forbud og høye avgifter avler reel kriminalitet. Det er alminnelig kjent at det var forbudstiden i USA som skapte den amerikanske mafiaen, noe som føret til en voldsom økning i den reelle kriminaliteten. Tilsvarende i dag skaper forbudet mot narkotika en enorm mengde reell kriminalitet. Ved å tillate fritt salg av rusgifter vil dette enorme problemet forsvinne.
Hva med den enkelte? I et fritt samfunn vil man ikke ha krav på trygder og sykehusbehandling tvangsmessig betalt av andre. Man må derfor betale slikt selv gjennom forsikringsordninger. Slike ordninger vil føre til at de med stor risiko - f.eks. de som inntar mye rusgift - vil måtte betale en høyere forsikringspremie. (Denne effekten vil ligne på den som dagens avgifter er met å medføre, men den vil være fullt ut frivillig.)
Vi ser av resultatet av møtet mellom de nordiske sosialministre at å regulere folks inntak av rusgifter med avgifter er helt fåfengt. Man våre venner på venstresiden (og vi inkluderer selvsagt KrF her) vil ikke la seg affisere av dette. Disse folkene har sin overbevisning, og den vil de forsøke å tvinge igjennom uansette hvor dårlig den passer inn i virkeligheten. Dette har vi sett utallige eksempler på opp igjennom den nyere historien, og vi frykter at vi vil se flere slike forsøk også i fremtiden. Hva er løsningen? Å svekke de partier som mener at de har rett til med tvang å styre folke handlinger, og å styrke det parti som ønsker et samfunn basert på frihet og ansvar. Et samfunn med fred og harmoni kan kun oppnås hvis det organiseres i samsvar med prinsippet om at individer har frihet til å gjøre alt de måtte ønske av fredelige ting, men at de også holdes ansvarlige for sine handlinger. Og med hensyn til avgifter mener vi at de skal ned: avgifter skal reduseres så lenge de kan reduseres.