Svært mage tror at man kan løse problemer ved på vedta lover som forbyr de problematiske forholdene. Det siste utspill i den lange rekke av slike forslag kommer fra Tove Stangnes i det offentlige deltidsutvalget (ja , det finnes visstnok et slik).

Ifølge dagens (28/10) utgave av Aftenposten påstår utvalget at "stadig flere kvinner - særlig i helse. og omsorgsyrkene - opplyser at de vil jobbe mer enn de faktisk gjør".

Nå kan det være flere grunner til at mange ikke får jobbe så mye som de ønsker. En grunn kan være at det ikke er behov for den arbeidskraften de tilbyr. Men hovedgrunnen er nok at de jobber i institusjoner som er underlagt statlige rammebetingelser som gjør at disse ikke får anledning til å jobbe mer.

Grunn kan være at institusjonen er pålagt å ansette fast de som jobber mer enn en viss prosent av full stilling over en viss tid. For eksempel kan bedriften være pålagt av statlige regler å ansette fast en person som har vært fulltidsansatt i mer enn fire år, mens slike krav om fast ansettelse ikke gjelder for de som har deltidsstillinger.

Siden institusjonen ikke er kjent med de økonomiske rammebetingelser den vil være underlagt om noen år, kan den ikke ansette folk i fast stilling - som de må dekke lønnsutgiftene til - når de har liten oversikt over hva som vil bli dens budsjett noen få år frem i tiden. (Slik usikkerhet gjelder alle offentlige institusjoner.) Hvis budsjettene reduseres om f.eks. tre år, så kan institusjonen kvitte seg med de deltidsansatte, men de kan ikke kvitte de fast ansatte. Derfor kan det være enklere for bedriften å ha fire personer ansatt i 25 % stilling hver, enn å ha én person ansatt i full stilling. Bedriften kan da, hvis budsjettrammene reduseres, kvitte seg med de fire deltidsansatte, men ikke med de som er fast ansatt i 100% stilling.

Det kan være mange grunner til at enkelte ikke får lov til å arbeide så mye som de ønsker, men vårt syn er at hovedgrunnen er statlig gitte rammebetingelser som påfører arbeidsgiveren så store

Igjen ser vi at det er lover som skaper problemene, og at det som da må til for å løse dem er at disse lovene fjernes. DLF ønsker å fjerne alle lover unntatt de som beskytter individers rettigheter. Kun dette er frihet og kun frihet kan gi velstand - kun frihet stabil velstand over tid. Og i et velstandssamfunn vil alle kunne jobbe så mye de måtte ønsker. Og spesielt vil det ikke, som i dag, finnes statlige regler som hindre folk i å jobbe.

Problemer fjernes altså ikke ved å vedta nye lover, de aller fleste problemer er skapt av lover - eller ulover - som innebærer en krenkelse av individers rettigheter.